Eksplosjonsvern - tennkildekontroll
Beskrivelse
Det var ikke utarbeidet eksplosjonsverndokument for anlegget. Dessuten var risikovurderinger av eksplosjonsfare og beskyttelse mot antennelse av eksplosiv atmosfære mangelfulle.
Begrunnelse
- Det fremgikk av samtaler og fremvist dokumentasjon at det ikke var utarbeidet eksplosjonsverndokument i forbindelse med risikovurdering av eksplosjonsfare.
- Risikovurderinger for anlegget med tilhørende implementering av tiltak ivaretok i liten grad utført spredningsanalyse for lekkasjer, eller områder som gjennom åpninger er direkte tilknyttet områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer. Det vises eksempelvis til at flere områder som er omfattet av rød sone i spredningsanalysen faller utenfor etablert soneklassifisering. Selskapets tiltak reflekterer i liten grad dette, og ei heller at uklassifiserte områder er direkte tilknyttet klassifiserte områder.
- Anleggets utforming er utfordrende med tanke på effektiv tennkildekontroll i forhold til regelverk og god praksis. Fordelingsstasjoner for kraftforsyning til anlegget (som inneholder tennkilder) er plassert nær/tett inntil eksplosjonsfarlige områder. Anleggets filosofi ved gassdeteksjon i luftinntak er at substasjonene driftes videre med stengte spjeld og resirkulering av luft. Det vil samtidig utføres tennkildeutkobling, men det vil enda være gjenstående tennkilder i fordelingsstasjonene.
- Fordelingsstasjonene har videre ikke ytterligere robustgjøringstiltak som overtrykk eller tilsvarende. Det vises eksempelvis til at flere fordelingsstasjoner ligger vendt med «garasjer» som inneholder tennkilder nærmest mot klassifisert område. Det kunne ikke ses å være ivaretatt gassdeteksjon ved «garasjene», derav vil aktuelt utstyr inni disse først stenge ned ved deteksjon av gass i luftinntak.
- Vurdering av risiko (i TIMP) knyttet til fordelingsstasjonene tar i all hovedsak for seg sannsynlighet, og i liten grad potensielle konsekvenser ved gassinntrengning. Samtidig vises det til at selskapet for et tilfelle har vurdert tiltak nødvendig grunnet den potensielle konsekvensen. Potensielle konsekvenser kunne ikke ses å være reflektert for tilsvarende tilfeller.
- I forbindelse med befaringen i indre sone, ble det observert en bil som gikk på tomgang, og uten at fører var tilstede.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 6 om risikovurdering av eksplosjonsfare
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 7 om forebyggende tiltak og vern mot eksplosjoner
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer § 9 om eksplosjonsverndokument
Nødbelysning
Beskrivelse
Det ble avdekket at deler av anleggets nødlysanlegg med innebygget batterikraftkilde ikke sikret nødvendig belysning etter utfall av hovedbelysning. Selskapets aktiviteter for overvåkning av ytelse og teknisk tilstand for nødlysanlegget var mangelfulle. Videre ble det avdekket mangelfull utforming av nødlysanlegg i fordelingsstasjoner.
Begrunnelse
- Gjennomført stikkprøvekontroll av nødbelysning med innebygget batterikraftkilde i felt viste høy feilrate knyttet til ytelsestid. Det vises til at fem (5) av ti (10) nødlysarmaturer ikke opprettholdt sin ytelse i henhold til anleggets ytelseskrav, noe som utgjør 50 % i stikkprøvegrunnlaget. I dokumentasjon mottatt i forkant av tilsynsaktiviteten fremgikk det innrapportert en (1) svikt av 386 tester det siste året (12 måneder). Sett i lys av vår stikkprøvekontroll ble det stilt spørsmål om validiteten av disse. Selskapet kunne på tidspunktet for tilsynet ikke redegjøre for dette, men anga at dette var noe selskapet ønsket å undersøke videre.
- Det ble registrert at intervall for ytelsestesting var satt høyt i forhold til selskapets egen anbefaling av intervall. Samtidig kunne det ikke ses at intervall for anlegget gir likeverdig sikkerhetsnivå som angitt i anerkjent norm, jf. EN 1838 punkt 4.1.1, jf. EN 50172 punkt 7.2.4. Det vises også til at inspeksjon i anlegget, uten funksjonstest, ikke vil kunne avdekke om utstyret møter selskapets krav til ytelsestid da dette ikke vil kunne fremkomme uten funksjonstest. Vedlikeholdsfrekvensen syntes heller ikke tilpasset utstyrets klassifisering. Selskapet har ikke gjennom gjeldende vedlikeholdsrutiner sikret at nødlysanlegg, med innebygget batterikraftkilde, har nødvendig ytelse etter utfall av hovedbelysning.
- Gjennomført stikkprøvekontroll av rømningsbelysning i fordelingsstasjon avdekket flere mørklagte områder i stasjonen uten lux bidrag fra rømningsbelysningen. Aktuell belysning ivaretar ikke sin funksjon helhetlig for stasjonen.
- Det fremgikk at fordelingsstasjoner ikke er sikret nødlys ved utfall av hovedbelysning, særlig knyttet til fare- og ulykkessituasjoner. Anlegget er utformet slik at nødbelysningen i fordelingsstasjonene er forsynt fra en uavhengig kilde (anleggets nødgenerator). Ved en ulykkessituasjon vil denne ikke nødvendigvis forsyne aktuell fordelingsstasjon. Eksempelvis gjaldt dette ved røykdeteksjon, hvor nøddistribusjonsanlegget da ikke vil forsyne aktuell stasjon. Røyk vil erfaringsvis være en konsekvens av flere typer alvorlige hendelser som kan forekomme i denne type stasjoner, herunder brann eller kortslutning/lysbue.
- Det ble registrert batterirom i fordelingsstasjoner som hverken hadde nødbelysning eller rømningsbelysning. Det ble gjennom stikkprøvekontroll funnet svært lave lux verdier ved utfall av hovedbelysning, som igjen medførte vanskeligheter med å finne rømningsvei. I tillegg var det plassert batterier på gulv som utgjorde en fare mht. elsikkerheten i rommet, se punkt 5.1.5 bokstav l).
Tilstrekkelig nødbelysning i fordelingsstasjonene (og øvrig anlegg) er nødvendig for å kunne utføre funksjoner og oppgaver på en sikker og forsvarlig måte ved fare- og ulykkeshendelser, herunder svikt i hovedkraftforsyning. Nødbelysning er en ytelsespåvirkende faktor som det må tas hensyn til for å kunne sikre forsvarlig evakuering av personell i en fare- og ulykkessituasjon. I tillegg skal nødbelysningens lux nivåer være tilstrekkelige for å kunne utøve nødvendige operasjonelle tiltak og barrierefunksjoner dersom hovedkraftforsyning svikter, eksempelvis beredskapsoppgaver eller betjening av distribusjonsanlegget. Videre har nødlysanlegget en funksjon knyttet til at personell skal unngå å få panikk ved utfall av hovedbelysning, eksempelvis som en følge av en fare- og/eller ulykkessituasjon.
Samlet sett for utformingen av nødlysanlegg i fordelingsstasjoner, se bokstav c), d) og e), kunne det ikke ses at nødlysanlegget helhetlig dekker noen av sine tiltenkte funksjoner. Det vises særlig til den potensielle konsekvensen ved en fare- og ulykkessituasjon i en av fordelingsstasjonene hvor det kan forekomme at involvert personell vil være uten nødbelysning, og i område som ikke er dekket av rømningsbelysning.
Hjemmel
Nødkraft
Beskrivelse
Landanlegget har ikke et pålitelig og robust nødkraftsystem som sikrer tilstrekkelig krafttilførsel til utstyr og systemer som skal fungere dersom hovedkraften faller ut. Det ble avdekket mangler ved selskapets aktiviteter for overvåkning av ytelse og teknisk tilstand for anleggets nødgenerator og nødkraftsystem.
Begrunnelse
Det ble gjennom tilsynet observert følgende forhold som underbygger avviket:
- Selskapet informerte selv om at nødgeneratorens tilstand var usikker. Grunnet denne usikkerheten ble det ikke gjennomført jevnlig lasttesting av nødgeneratoren i henhold til selskapets vedlikeholdsrutiner.
- Stikkprøvekontroll avdekket at selskapet ikke utfører øvrig vedlikeholdsrutine for nødgeneratoren med tilhørende distribusjon i henhold til denne. Det vises til at nødgeneratoren utelukkende testes på tomgang, uten tilkobling til distribusjonsanlegget.
- Selskapets vedlikeholdsprogram for nødgenerator med tilhørende distribusjonsanlegg ivaretok ikke helhetlig funksjonstesting for alle funksjoner, eksempelvis var ikke systemets automatiske startarrangement eller overgangssystemer dekket.
Hjemmel
Elektriske installasjoner
Beskrivelse
Det ble avdekket feil og mangler ved teknisk tilstand/integritet til elektriske installasjoner
Begrunnelse
Det ble gjennom verifikasjon i felt registrert feil og mangler ved de elektriske anleggene. Vi viser til følgende eksempler:
- Lysarmatur i klassifisert område med bortfall av Ex-integritet grunnet svekket IP-grad. Aktuelt utstyr hadde knust deksel.
- Defekt rømningslys.
- Uisolerte kabler som ikke var forskriftsmessig terminert og avsluttet.
- Mindre defekter på transformatorer.
- Ikke forskriftsmessig midlertidig installert kraftforsyning til besøkende tankkjøretøy. I tillegg var kraftforsyningen et permanent behov uten at løsningen reflekterte å være tilpasset dette.
- Løse ledere i instrumentkabinett. Loggbok i rommet anga at disse hadde blitt frakoblet for flere år siden.
- Lysarmaturer med større ansamling av vann inni dekselet.
- Lysarmaturer med skitten overflate som medførte redusert belysningsstyrke (lux).
I tillegg ble det registrert flere tilfeller av utstyr tatt ut av drift i felt og fordelingsstasjoner. Det var uklart om aktuelt utstyr i tilstrekkelig grad blir vedlikeholdt.
Hjemmel
Arbeid i og drift av elektriske anlegg.
Beskrivelse
Det ble avdekket mangler ved iverksettelse og oppfølging av robustgjøringstiltak for å unngå fare- og ulykkessituasjoner knyttet til arbeid i og drift av elektriske anlegg
Begrunnelse
Det ble gjennom tilsynet observert følgende eksempler på forhold som underbygger avviket:
a) Identifiserte lysbueytelser for distribusjonsanlegget var ikke synliggjort i felt, og ikke kjent for alt personell som kan oppholde seg i rom hvor dette er aktuelt.
b) Sikkerhetsutstyr i tavlerom som ikke var blitt ivaretatt av selskapets vedlikeholdsrutiner for slikt utstyr. Det ble i tillegg registrert øyeskyll som var utgått på dato.
c) Høyspenningsutstyr i felt, hvor utstyrets plassering nødvendiggjør arbeidsoperasjoner som var utfordrende mht. risikoavstand og elsikkerhet for øvrig. Selskapet har foretatt enkelte utbedringer mht. dette, men kun for enkelte anleggsdeler. Det vises til at aktuelle anleggsdeler er en del av selskapets inspeksjonsprogram for utstyr i Ex-utførelse, noe som jevnlig nødvendiggjør aktuelle arbeidsoperasjoner.
d) Det forelå rutiner for å unngå personaleksponering foran distribusjonsanlegg hvor det foretas sammenkobling («make-before-break») av samleskinner. Imidlertid har anleggets kortslutningsanalyse også identifisert at kortslutningsstrømmen i direktefødede distribusjonsanlegg fra 6,6 kV hoveddistribusjon vil kunne overgå anleggets maksimalt tillatte kortslutningsstrøm når hoveddistribusjonen ligger inne med samleskinnebryter. Det var ikke etablert rutiner som sikret at personell ikke oppholder seg foran aktuelle anlegg i forbindelse med dette aktuelle scenarioet.
e) Det var ikke ivaretatt repetisjon av bedriftsinterne instrukser, prosedyrer og retningslinjer som en del av årlig elsikkerhetsopplæring. Equinor har utarbeidet et system for egenevaluering av denne type dokumenter og prosesser generelt, og som synliggjør eventuelle behov for repetisjon. Imidlertid var ikke dette systemet etablert for instrukser, prosedyrer og retningslinjer knyttet til elsikkerhet.
f) Det var ikke etablert entydige tiltak for tydelig identifisering/synliggjøring av hvem som er utpekt som LFS (leder for sikkerhet) i felt for et oppdrag hvor LFS er påkrevd
g) Rom for høyspenningsanlegg var ikke utformet med anordning (f.eks panikkbeslag) som muliggjør åpning av dørene innenfra ved hjelp av kne, albue eller annen kroppsdel av en person som kryper eller åler.
h) Dør i rom for høyspenningsanlegg manglet rømningsmerking.
i) Hoved-enlinjeskjemaer for det elektriske anlegget, plassert i rom for elektriske installasjoner, var ikke siste revisjon (utdatert).
j) Distribusjonsanlegg hadde utdaterte kursfortegnelser som ikke samstemte med faktiske forhold i felt. I tillegg ble det registrert flere tilfeller av manglende angivelse av kabel identifikasjonsmerking tilknyttet den enkelte kurs. Det vises også til distribusjonsanlegg som manglet relevant annen dokumentasjon. Det var uklart i hvilken grad selskapet hadde rutiner for å ivareta at oppdatert og relevant dokumentasjon foreligger i distribusjonsanlegg i enhver tid.
k) Mangelfull merking av totalytelse for batteribanker.
l) Testing av nødbelysning, blant annet i batterirom, avdekket mangelfull belysning, se punkt 5.1.2 bokstav e). Aktuelt rom var komplett mørklagt, noe som medførte at hverken rømningsdør eller batterier plassert på gulv var synlige. Det vises til faren knyttet personell som oppholder seg i rommet ved utfall av hovedbelysning. Det ble registrert større fare for å kunne falle over en av batteribankene, med de påfølgende konsekvensene dette potensielt kan få.
Vedrørende selskapets ordning med rollen «ansvarshavende for de elektriske anleggene» med tilhørende delegeringer fikk vi et svært positivt inntrykk. Ansvar, rolle og myndighet knyttet til rollen fremstod som tydelig definert og formalisert. Imidlertid fremkom følgende forhold relatert til rollen:
m) Rollen «ansvarshavende for de elektriske anleggene» kunne ikke ses å være synliggjort i selskapets styringssystem, herunder blant annet organisasjonskart.
n) Det fremgikk at det forelå enkelte mangler knyttet til involvering av «ansvarshavende for de elektriske anlegg» rollen i relevante saker, særlig knyttet til tidlig involvering.
Hjemmel
Avviksbehandling
Beskrivelse
Det ble avdekket flere tilfeller av mangelfull avviksbehandling.
Begrunnelse
Ved gjennomgang i TIMP (Technical integrity managment portal) ble det registrert flere avvik identifisert av selskapet selv, knyttet til tennkildekontroll (PS 6) og nødkraft og nødbelysning(PS 11). Dette innebar at anlegget hadde karakter D for både PS 6 og PS 11. Noen forhold var identifisert for flere år siden. For de fleste registrerte forhold knyttet til tennkildekontroll og nødkraft og nødbelysning kunne ikke selskapet dokumentere systematisk avviksbehandling.
For flere saker i TIMP, var følgende forhold ikke ivaretatt:
- Omfanget av avvikene hadde ikke blitt kartlagt.
- Det var ikke vurdert eller etablert kompenserende tiltak i påvente av korrigering.
- Avvikene hadde ikke blitt korrigert i sin helhet og uten ugrunnet opphold. Dessuten var ikke avvikene angitt med tidsfrister for utbedring.
- Årsakene til avvik har ikke blitt fullstendig kartlagt for å hindre gjentakelse.
- Tiltak for korrigering har ikke i sin helhet blitt fulgt opp eller evaluert.
Vi viser også til at det fremgikk av samtaler og fremvist dokumentasjon at krav om eksplosjonsverndokument var kjent av relevant personell i Equinor. Equinor hadde ikke utarbeidet et slikt dokument, se punkt 5.1.1 om eksplosjonsvern - tennkildekontroll, eller utført avviksbehandling av myndighetskravet. Det ble i tillegg registrert kompetansegap knyttet til opplæring i Ex/ATEX. Det kunne heller ikke her dokumenteres å være foretatt avviksbehandling. Eventuelle behov for kompenserende tiltak var ikke blitt vurdert.
Hjemmel