Mål og strategi for vedlikeholdet
Beskrivelse
Mangelfullt samsvar mellom og konkretisering av mål og strategier.
Begrunnelse
I åpningsmøtet fikk vi informasjon om at vedlikehold inngår i rettighetshavernes systematiske arbeid med langtidsplanen for Heimdal.
I presentasjoner og intervjuer fikk vi beskrevet at valg og beslutninger under tidligere vurderinger av Heimdals levetid hadde påvirket den tekniske tilstanden av utstyr og systemer. I intervjuer ble det sagt at Heimdals utfordringer skyldes mangel på langsiktighet i planer, og at Heimdal har vært for lavt bemannet over tid. Det kom også frem at det i flere perioder har vært høy aktivitet for å bedre den tekniske tilstanden etter beslutninger om videre drift, og at det nå rådet usikkerhet med hensyn til gjenværende levetid for Heimdal.
Vi ble informert om arbeidet i Robustgjøringsprosjektet der det arbeides med å forbedre Heimdal teknisk og organisatorisk. Arbeidet ble startet høsten 2017, og over 600 tiltak var blitt identifisert. Rundt en tredel av de identifiserte behovene var tatt videre i prosjektet.
Vi ble også informert om at prosjektet DB2016-19, der Statoil arbeidet med å tilpasse sokkelbemanningen på Heimdal, var besluttet frosset høsten 2017. Videre vurderinger og evalueringer av bemanningen var besluttet gjenopptatt etter Robustgjøringsprosjektet og revisjonsstansen i andre kvartal 2018, i samråd med de tillitsvalgte. I intervjuer, presentasjoner og oppsummeringsmøtet fremhevet Heimdals ledelse at det i lys av alder og kompleksitet skulle tas mer hensyn til innretningenes utfordringer i det videre arbeidet, i samhandling med tillitsvalgte og vernetjenesten.
Vi fikk inntrykk av at organisasjonen også jobbet med å implementere Statoils vedlikeholdsstrategi for perioden 2016-2020. Det var ikke utarbeidet en egen strategi for Heimdal foreløpig, ble vi fortalt, men behovet for dette ville bli vurdert etter beslutningen om eventuell videre bruk av Heimdal. Vi fikk også inntrykk av at strategien og føringene var gitt stor oppmerksomhet, og at den ble arbeidet med av ledelsen og organisasjonen ellers. Det ble blant annet uttrykt behov for videre forbedringer for å heve kvaliteten av planer, rapportering og tilbakemelding i vedlikeholdssystemet. Med utgangspunkt i vedlikeholdsstrategien var det satt i gang et prosjekt (FV Release) som var ment å forbedre kvaliteten av det forebyggende vedlikeholdet før det ble utført til havs. I presentasjoner og intervjuer kom det imidlertid ikke tydelig frem hva de strategiske målsettingene innebærer konkret for Heimdal og hva som nå gjøres for å forbedre styring av vedlikeholdet ut over det å forbedre eksisterende prosesser.
I intervjuer kom det frem at de ansatte til havs var blitt lite involvert i kartleggingen av behov for forbedringer av vedlikeholdsprogrammet. Våre spørsmål til havs om analyser av utfordringer i vedlikeholdet ble besvart med å vise til enhetene Teknisk integritet (TI), Vedlikeholdsstyring og bruk av tilbakemeldinger i vedlikeholdssystemet (M5-prosessen). I intervjuet med analysemiljøet på land ble det sagt at analyser blir utført på forespørsel og på eget initiativ. Dette må ses i lys av at det forebyggende vedlikeholdsprogrammet avdekket få av de feilene som oppstod, og at de operative planene ofte måtte endres etter uforutsette problemer med utstyr og systemer (sagt i åpningsmøte og i intervjuer). Det er uklart for oss hva som nå gjøres for å ivareta innretningens behov for vedlikehold i gjenværende levetid, etter Robustgjøringsprosjektet og revisjonsstansen i andre kvartal 2018.
Hjemmel
Oppfølging
Beskrivelse
Mangelfull oppfølging og verifisering av egne aktiviteter relatert til styringen av vedlikeholdet.
Begrunnelse
Vi fikk vite om flere prosjekter og arbeidsprosesser som skulle bidra til forbedret styring av vedlikeholdet. I intervjuer, presentasjoner og verifiseringer i anlegget og styringssystemet så vi imidlertid potensial for at Statoil forbedret oppfølgingen av dette arbeidet. Dette ble også påpekt i tilsynet vårt i 2016 (aktivitetsnummer 001036017 / 003000024).
I åpningsmøtet og intervjuer fikk vi informasjon om Statoils prioriteringer og arbeidet med å heve kvaliteten av planer og rapportering i vedlikeholdssystemet. I intervjuer og ved verifisering av vedlikeholdssystemet så vi imidlertid at
- sikkerhetskritisk utstyr var meldt inn med feil vurdering av tilstand.
- Verifiseringen viste blant annet at det var rapportert inn cirka 30 feilmeldinger (M2-notifikasjoner) for branndører i 2017. Noen av disse var meldt inn som «uvel» selv om de tilsynelatende ikke kunne utføre sine krevde funksjoner. Beskrivelsen sa at de ikke hadde stengt tilfredsstillende eller var låst fast i åpen posisjon. Verifiseringen viste at tre feil var registrert som «død» etter funksjonstester i 2017 og inngikk i grunnlaget til rapporten A10 som oppsummerer feil ved test på utvalgt sikkerhetskritisk utstyr. Måltallet for feil etter test av branndører var satt til to i 2017
- I intervjuer ble det sagt at vurderinger av teknisk tilstand for barrierer (TIMP) tar hensyn til de utstyrsfeilene som er meldt inn med tilstand «død», både som følge av feil funnet ved test av utstyret (A10) og feil funnet utenom test. I intervjuer kom det frem at utstyr som er meldt inn med feil vurdering av tilstand («uvel» i stedet for «død»), kan bidra til feil vurdering av barrierenes tilstand i TIMP, feil grunnlag for endringer i vedlikeholdsprogrammet og en lavere prioritering av det korrigerende arbeidet
- det ved arbeid på varmeveksler (over varmeveksleren EC204) ble gjort en førbrukskontroll av løftebjelke og påsatt løst løfteutstyr. Beskrivelsen og resultatene av førbrukskontrollen ble ikke funnet i vedlikeholdssystemet under verifiseringen. I det skriftlige svaret fra Statoil den 23. februar 2018 er det en beskrivelse av førbrukskontrollen i arbeidsordren av 22. januar 2018, men det fremkommer ikke tydelig hva som ble kontrollert og verifisert
- notifikasjonen for utbedring av skader i brannskapet etter hendelsen den 12. januar 2018 med avbrukket grenrør ikke ble funnet i vedlikeholdssystemet
- det i vedlikeholdssystemet (SAP) og regneark (Excel) og i svar fra Statoil 7. februar 2018 på våre spørsmål etter tilsynet, kom frem til dels sprikende informasjon om vedlikeholdet av eksplosjonssikkert utstyr (EX-utstyr) med hensyn til inspeksjonsmetode og frekvens for utførelse av vedlikeholdet. Verifiseringen av vedlikeholdssystemet viste manglende historikk og manglende informasjon etter utført vedlikehold samt at det brukes ulike systemer for oppfølgingen av vedlikeholdet (Excel og SAP), systemer som også avvek seg imellom. Det kom heller ikke klart frem for oss hva som er grunnlaget for valg av inspeksjonsobjekter ved detaljert inspeksjon. I verifiseringen av vedlikeholdssystemet så vi at flere arbeidsordrer hadde «N/A» som historikk etter detaljert inspeksjon. I svarbrevet av 7. februar 2018 kom det frem at manglende historikk kan ha sammenheng med at «Da områdebasert ex-vedlikehold har et stort antall tag, vil det i noen tilfeller være tag som ikke kan tas på grunn av pågående modifikasjon på utstyret eller utilgjengelig på grunn av vedlikehold. I de tilfeller blir det behandlet av fagansvarlig elektro i anleggsintegritet.» Det er likevel uklart for oss hvordan utstyr som ikke kan vedlikeholdes som følge av dette, følges videre opp og sikres ivaretatt etter at arbeidsordren er ferdigmeldt i systemet
- at utførende personell både kan opprette notifikasjoner og arbeidsordrer og melde dem avsluttet i vedlikeholdssystemet. Oppfølging av det som rapporteres inn, gjøres kun ved at vedlikeholdsledere tar stikkprøver i systemet. Det fremkom ikke tydelig for oss hvordan en sikrer kvaliteten av det som rapporteres etter utført arbeid
- det var noe ulik praksis i bruk og rapportering av det Statoil regner som «forenklet» vedlikehold. Om kriterier for bruk, rapportering og oppfølging av forenklet vedlikehold ble det vist til Statoils styrende dokument (I-105432). I intervjuer kom det frem at oppfølgingen av det som blir rapportert inn, blir gjort av vedlikeholdsledere ved hjelp av stikkprøver i vedlikeholdssystemet. I vår verifisering av arbeidsordrer for forenklet vedlikehold så vi at
- sikkerhetskritisk utstyr var vedlikeholdt uten å rapportere vedlikeholdshistorikken
- et betydelig antall timer var rapportert inn på arbeidsordre uten å beskrive hva arbeidet hadde bestått i
I intervjuer og under verifiseringen av anlegget ble vi fortalt at merking av utstyr er en viktig del av styringen av vedlikeholdet. Det ble også sagt at mangler ved merkingen kan bidra til økt risiko og redusert gjennomføring av vedlikeholdet, for merking av utstyr skal blant annet bidra til at en opererer, isolerer og vedlikeholder rett utstyr. Det ble sagt at det i flere omganger hadde vært gjort omfattende arbeid med å bedre merkingen av utstyr i felt, i dokumentasjon og i vedlikeholdssystemet, men under verifisering av vedlikeholdssystemet, dokumentasjon og anlegget så vi at utstyr fremdeles hadde manglende eller mangelfull merking. Eksempelvis at
- utstyr som var tatt ut av drift, fremdeles var aktivt i vedlikeholdssystemet
- merking hang løst eller var falt av utstyr i felt. Vi fant blant annet flere tagskilt på gulvet nær gangveien
- det var avvik mellom merking i felt og vedlikeholdssystemet. Merking av utstyr i felt hadde mangler sett i forhold til de styrende dokumentene for merking av utstyr («Engineering numbering system – ENS»)
- merking av løftekapasitet (SWL) på løftebjelken over varmeveksleren EC204 ikke var oppdatert i felt etter endring av kapasitet i 2007
- grenrøret som var involvert i hendelsen den 12. januar 2018, ikke var merket i felt eller inkludert i det forebyggende vedlikeholdsprogrammet i SAP. Under tilsynet ble denne typen utstyr beskrevet som løst utstyr, og det var derfor ikke krav til merking eller oppfølging av dette utstyret
- utstyr som øyeskyllestasjoner, skap med førstehjelpsutstyr og fluktmasker manglet merking i felt
- smørolje-/tetningsoljefiltre til hovedkompressorer manglet merking i felt og teknisk flytskjema (P&ID) I intervjuer kom det også frem at implementeringen av prosjektet Plant Integrity hadde ført til utfordringer med hensyn til kvaliteten i vedlikeholdsprogrammet, som manglende eller mangelfulle deler, timesetting og aktiviteter. Dessuten kom det frem at innretningsspesifikk informasjon og tidligere erfaringer med utstyr og systemer ikke var like tilgjengelig i de nye vedlikeholdsprogrammene. Det var derfor opprettet notifikasjoner (M5-er) for å reversere flere av endringene. Organisasjonen ute på Heimdal hadde vært lite involvert i dette arbeidet, og det at de opplevde kvaliteten som dårligere hadde medført frustrasjon blant de ansatte til havs. Det ble også utrykt usikkerhet i intervjuene med hensyn til hvor langt dette arbeidet var kommet og omfanget av gjenstående aktiviteter.I intervjuer kom det ellers frem at de ansatte til havs var lite involvert i kartleggingen av behov for forbedringer av vedlikeholdsprogrammet. På spørsmål til havs om analyser av utfordringer i vedlikeholdet, ble det vist til enhetene Teknisk integritet (TI) og Vedlikeholdsstyring, samt bruk av tilbakemeldinger i vedlikeholdsstyringssystemet (M5-prosessen). Under intervjuet med analysemiljøet på land fikk vi vite at analyser blir gjort på forespørsel og på eget initiativ. Det kom ikke tydelig frem hvordan behovet for analyser av vedlikeholdet kartlegges, prioriteres og følges opp for Heimdal.I presentasjoner og intervjuer og under verifisering av styringssystemet kom det frem at tiltak etter funn fra gjennomgangen Teknisk Tilstand Sikkerhet (TTS) i 2005 og 2009, fremdeles var under vurdering og ikke ferdigmeldt. Dette gjaldt blant annet utfordringer med for mange feil på 198 katalytiske gassdetektorer. Intervallet for å teste detektorene var i starten av 2018 endret fra tre- til to-månedlig. Verifiseringen av vedlikeholdssystemet viste at ikke alle de katalytiske detektorene ble testet tre-månedlig i 2017. I Statoils svar av 7. februar 2018 på spørsmålet vårt om hvorfor ikke ble dette forklart med a
- Arbeidet i prosjektet FV Release skulle bidra til en bedre vurdering og kvalitet av det forebyggende vedlikeholdet før det ble lagt på planen for utførelse til havs. Vedlikeholdsorganisasjonen til havs hadde vært lite involvert i prosjektet og var lite kjent med resultatene av arbeidet så langt. I intervjuer kom det også frem at arbeidet i dette prosjektet overlappet med flere av de eksisterende arbeidsprosessene som skal sikre et forbedret vedlikeholdsprogram over tid. Det kom ikke tydelig frem hvordan Statoils eksisterende vedlikeholdsprosessene følges opp for å sikre at de fungerer etter hensikten.
- Mangelfull merking av utstyr er påpekt av oss i tidligere tilsyn.
- vedlikeholdsprogrammet inneholder 198 katalytiske gassdetektorer, men 17 av disse var tatt ut av drift og lagt historiske i vedlikeholdssystemet (SAP)
- 172 av de gjenværende 181 hadde i 2017 tre-månedlig testintervall, mens ni hadde seks-månedlig
Med utgangspunkt i totalt antall tester sammenlignet med antall detektorer i A10-rapporten for 2017 er det fremdeles uklart for oss hvor ofte denne typen utstyr testes.
Verifikasjoner og revisjoner var lite anvendt for å følge opp styringen av vedlikeholdet på Heimdal.
Hjemmel
Planlegging og prioritering
Beskrivelse
Mangler ved planleggingen og prioriteringen som skal sikre etterlevelse av kriterier og mål ved gjennomføring av vedlikeholdsaktiviteter
Begrunnelse
I intervjuer og presentasjoner fikk vi opplyst at Heimdal tidligere har hatt utfordringer med å ta unna vedlikeholdet (forebyggende og korrigerende).
I intervjuer ble det uttrykt at arbeidsordreplaner for utførelse til havs er sårbare når uforutsette problemer med utstyr og systemer oppstår. Videre ble det sagt at det ikke legges alternative planer og systematisk til rette for å kunne gjøre andre arbeidsoppgaver dersom noe uforutsett skulle skje. I intervjuer kom det også frem at arbeidsordrer som ikke utføres i henhold til gjeldende arbeidsordreplan, flyttes til nye planer. Imidlertid flyttes de ikke til de to påfølgende, så arbeidsordrer kan derfor overskride den satte fristen («required end date») i mellomtiden.
I presentasjoner og intervjuer kom det frem at en betydelig andel notifikasjoner/ arbeidsordrer endrer den opprinnelige fristen for gjennomføring, rundt 50 prosent for HMP og 65 prosent for HRP. Det kom også frem at frister kan bli endret flere ganger, men at det skal gjøres vurderinger av risiko og nødvendige tiltak ved slik overskridelse av frister. Det er vårt inntrykk at dette først og fremst gjøres for den enkelte arbeidsordren, og ikke for den samlede porteføljen i like stor grad.
Statoil har etablert arbeidsprosesser for å sikre kvaliteten av notifikasjoner fra etableringen av notifikasjonen frem til gjennomføringen av arbeidsordren, men verifiseringer av vedlikeholdssystemet viste flere kvalitetsavvik som disse prosessene er ment å avdekke. Under verifiseringen av vedlikeholdssystemet og i intervjuer har vi sett at kvalitetsavvik som feil vurdering av tilstand, også beskrevet under forbedringspunktet 5.2.2, kan påvirke prioritering og vurderinger av gjennomføringsfrister.
Verifiseringen av vedlikeholdssystemet viste at
- arbeidsordrer legges på plan («Ready for execution – RDEX») etter fristen for gjennomføring, men før fristen for visning i indikatorer (KPI) som viser vedlikeholdet som ikke er gjennomført i henhold til Statoils egne frister. Denne type utsettelse vil derfor ikke fanges opp i KPI-ene. Det er uklart for oss hvorfor KPI-settet ikke er basert på gjeldende frister, men har 30 til 60 dagers forsinkelse før det synliggjøres
- notifikasjoner som er innmeldt med feil vurdering av tilstand, kan ha bidratt til feil prioritering og frist for utførelse
- arbeid etter inspeksjonsfunn i 2012 som følge av feil materialvalg, var lagt over i ny arbeidsordre. Historikk om opprinnelige funn var ikke lagt inn i nyopprettet arbeidsordre, men hadde referanse til opprinnelig arbeidsordrenummer. Verifiseringen viste også at denne arbeidsordren var utsatt en rekke ganger fordi arbeidet krevde nedstengning av utstyret.
Hjemmel