Kvalitetskontroller av analyser
Beskrivelse
Kvalitetskontrollen av sjøisanalysene til Aker Solution var ikke etterprøvbar.
Begrunnelse
Det ble funnet ved dokumentettersyn på tilsynet. Det ble på standardanalyser brukt tilpassede sjekklister. For sjøisforsterkningene i høytrykksområdet for is, hvor ikke-lineære analyser var anvendt ble det bare brukt en svært overordnet sjekkliste der en i hovedsak sjekket layouten på dokumentet.
Hjemmel
Verifikasjon av spesifikasjoner
Beskrivelse
Mangelfull verifikasjon av spesifikasjoner.
Begrunnelse
Equinor har valgt å erstatte henvisningen til NORSOK N-001 i veiledningen til innretningsforskriften (if) § 56, med henvisninger til standarden DNVGL-OS-C102 sammen med tilleggskrav fra Equinor for å dekke forskjellene til NORSOK. For materialer var det kun henvisning til standarder fra DNV GL, uten tilleggskrav. Bakgrunnen var en vurdering fra DNV GL, som konkluderte med at det ikke var nødvendig med tilleggskrav. Vurderingen fra DNV GL var ikke verifisert av Equinor. Vi gjorde én stikkprøve av anbefalingene til CTOD-testing i NORSOK M-101 punkt 5.3.1 For welding of steels in all strength classes, uten at Equinor kunne vise at CTOD- anbefalingene tilsvarte de i DNV GL-standardene.
Equinor hadde i funksjonsspesifikasjonen angitt sjøislaster som et trykk over en spesifisert del av skroget. Spesifiseringen bygget på en rekke forutsetning og tolkninger av dokumenter. Noen av forutsetningene var verifisert av ulike parter, men uten at det var tydelig. Konklusjonene og helheten som var angitt i funksjonsspesifikasjonen var ikke verifisert. Det var også uklart for oss hva som var grunnlaget for den spesifiserte utstrekningen av sjøisforsterket område.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
NORSOK N-001 punkt 5.2.2 Verification during the design phase, bokstav a).
Sannsynligheten for sammenstøt med sjøis og isfjell
Beskrivelse
Grunnlaget for å ikke dimensjonere FPSOen for sjøis og isfjell etter if § 11 om «dimensjonerende naturlaster med årlig sannsynlighet større enn eller lik 1x10-4», synes å være mangelfullt.
Begrunnelse
For sjøis er designforutsetningene basert på at det er lavere enn 10-4 årlig sannsynlighet for å få sjøis på Johan Castberg FPSO. En har så gjort en ALARP-vurdering, og lagt inn lokale forsterkninger mot sjøis. Designforutsetningen innebærer at om det likevel kommer sjøis, vil en bare være i marginal issone, der blant annet istykkelsen og styrken på sjøisen er begrenset i forhold til om en lå lengre inne i isen. Dersom hyppigheten for sjøis er større enn 10-4 årlig sannsynlighet, vil en kunne ende lengre inn i sjøisen med blant annet større istykkelser og høyere isstyrke.
a) Equinor opplyste at både de selv og DNV GL (som verifikatør) har brukt det samme datasettet fra Tromsø. Vi har fått tilsendt Equinors datasett med årsekstremer for sjøisutbredelsene, som vi har plottet i figur 1. (se rapport) En har svært mange like verdier, spesielt på 73,9 grader nord. Det tyder på feil eller dårlig oppløsning av kartene, eller omtrentlige avlesninger. Dersom mange forskjellige avlesninger er avrundet til like verdier, undervurderes variansen, og det kan gi for lave ekstremverdiene
b) Det er historiske observasjoner av sjøis vesentlig lengre sør enn Johan Castberg-feltet. Equinor mente at observasjonene ikke var relevante for dagens klima, og at det forutsatte at Vestisen og Østisen gikk sammen sør for Bjørnøya. Dette var igjen bare basert på vurderinger i en enkelt artikkel.
c) DNV GL anbefalte også i sin rapport til Statoil om Johan Castberg 25.11.2013: «The occurrence of both sea ice and icebergs should be taken into account in the design of the relevant offshore installation, as a source of an environmental load in the design assessments of Accidental Limit States.»d) NORSOK N-003 figur 6 har sjøisgrenser for 10-4 årlig sannsynlighet som går lengre sør enn Johan Castberg-feltet.
Begrunnelsen for isfjell;
For isfjell var det uten tiltak beregnet en kollisjonssannsynlighet lavere enn 10-5 per år. En vil ikke gjøre forsterkninger mot isfjellkollisjoner. Det var heller ikke planlagt å flytte innretningen dersom det kom isfjell, men om nødvendig ville en tilkalle isbrytere som kunne taue isfjellene vekk. Sannsynlighetsangivelsen er svært usikker ut fra at
a) det er historiske observasjoner av isfjell vesentlig lengre sør enn Johan Castberg-feltet, spesielt fra 1881.
b) DNV GL anbefalte 25.11.2013 i sin rapport til Statoil om Johan Castberg: «The occurrence of both sea ice and icebergs should be taken into account in the design of the relevant offshore installation, as a source of an environmental load in the design assessments of Accidental Limit States.»
c) NORSOK N-003 figur 7 har grenser for kollisjon med isfjell med årlig sannsynlighet på 10-4 som går lengre sør.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
NORSOK N-003.
Kombinasjoner av sjøislaster med hydrostatisk trykk
Beskrivelse
Aker Solution hadde ikke tatt hensyn til kombinasjoner av sjøistrykk med hydrostatisk vanntrykk mot skroget.
Begrunnelse
Det ble opplyst muntlig på tilsynet.
Hjemmel