Elektriske installasjoner
Beskrivelse
Feil og mangler ved teknisk tilstand/integritet til elektriske installasjoner
Begrunnelse
Det ble ved verifikasjon registrert feil og mangler ved de elektriske anleggene. Vi viser til følgende eksempler:
- Koblingsboks i Ex d utførelse plassert i LER manglet flere bolter
- Manglende og uklar ATEX merking på utstyr i Ex-utførelse
- Kabelgjennomføringer («MCT») i felt med svekket integritet
- Ikke forskriftsmessig installasjon av permanent og midlertidig kabelforlegging mht. festing og mekanisk beskyttelse. Det ble registrert påbegynte skader i ytterkappe på kabelinstallasjon
- Installasjon frakoblet forbruker og installasjon som ikke var i bruk var spenningssatt fra fordelingsdistribusjon
- Nødstoppbryter manglet beskyttelsesanordning for å hindre utilsiktet utkobling.
- Bruk av midlertidig kraftforsyningstilkobling (inkludert forgreningskontakter) til permanent plassert utstyr.
I tillegg ble det registrert forhold som manglende tildekking av terminaler i distribusjonsanlegg, manglende tildekking av ledningsinstallasjon og mangler ved PE-skinne.
Hjemmel
Arbeid i og drift av elektriske anlegg
Beskrivelse
Mangler ved iverksettelse og oppfølging av robustgjøringstiltak for å unngå fare- og ulykkessituasjoner knyttet til arbeid i og drift av elektriske anlegg.
Begrunnelse
Det ble gjennom dokumentgjennomgang, samtaler med fagpersonell og ved verifikasjon observert følgende forhold som underbygger avviket:
- Det var ikke utført vurderinger av lysbueytelser i det elektriske anlegget om bord. Det fremgikk videre at det utfra dette ikke var vurdert/kartlagt «Personal Protection Equipment» (PPE)-nivå for elektrisk utstyr om bord eller innført kompenserende tiltak ved arbeid på elektrisk utstyr for å kunne være beskyttet mot potensielle lysbuer. Det var samtidig heller ikke enkelt tilgjengelig informasjon om tavleanlegget kortslutningsytelser. Det var usikkert om tilgjengelig verneutstyr vil være tilstrekkelig i forhold til anleggets ytelser, og det var uklart hvordan relevant personell skal kunne vurdere nødvendig verneutstyr ved drifts- og arbeidsoppgaver på elektrisk utstyr. Det er gjennom kortslutningsanalyse registrert forholdsvis høye kortslutningsytelser i anlegget
- Systematiske kontroller/internrevisjon innenfor elektriske anlegg blir ikke utført jevnlig og ivaretar ikke operasjonelle og organisatoriske forhold innenfor arbeid i og drift av elektriske anlegg
- Hoved-enlinjeskjemaer for det elektriske anlegget plassert i rom for elektriske installasjoner var ikke siste revisjon (utdatert). Det fremgikk i tillegg at siste revisjon ikke var oppdatert
- Distribusjonsanlegg manglet eller hadde utdaterte kursfortegnelser som ikke samstemte med faktiske forhold
- Selskapet har utarbeidet et opplæringsprogram for eget fagpersonell som blant annet skal utføre driftsoppgaver, arbeid og andre oppgaver i selskapets elektriske anlegg. Det kunne ikke ses at opplæringen ivaretar sentralt utstyr som distribusjonsanlegg, vern og motordrifter («drives»)
- Det kunne ikke dokumenteres vedlikehold av sikkerhetsutstyr i tavlerom (utover spenningstester som sendes jevnlig for kalibrering). Aktuelt utstyr hadde ikke identifikasjonsmerking eller knytning til vedlikeholdsprogram. Selskapets prosedyrer ivaretar at utstyret sjekkes etter arbeid, men er lite beskrivende
- Det fremkom mangler med selskapets oppfølging og utarbeidelse av samsvarserklæringer for nyinstallasjon. Det ble bekreftet at selskapet ikke kunne dokumentere samsvarserklæringer for all installasjon utført av selskapets eget personell.
- Innretningen er utstyrt med distribusjonsanlegg (høyspenningsanlegg) hvor det benyttes SF6 gass. Det kunne ikke ses å være tilgjengelig eller kjent for relevant personell prosedyrer/rutiner for håndtering av hendelser med SF6 gass lekkasjer.
- Våre verifikasjoner viste at selskapets hovedprosedyre for arbeid i og drift av elektriske anlegg «Electrical installations» ikke omfattet alle relevante områder for virksomheten, til dels ikke ble etterlevd og var utdatert. Det fremgikk også av samtaler med relevant personell at prosedyren på flere områder var uklar. Samtalene bekreftet også våre observasjoner. Det vises særlig til at informasjon om arbeidsmetoder ikke var utfyllende og at det ikke kunne ses å foreligge rutiner for arbeid på batterianlegg. Detaljeringsgraden var generelle lav innenfor kritiske områder.
- Rom for elektriske installasjoner med installert høyspenningsanlegg var ikke klassifisert/utarbeidet som rom for høyspenningsinstallasjoner. Det vises til at rommet inneholder høyspenningstranformatorer i IP 23 utførelse. Samtidig kunne det ikke ses at rommet var ivaretatt av selskapets system for adgangstillatelse, hadde merking av dører «Høyspenning Livsfare» eller at dører var utformet med anordning (f.eks panikkbeslag) for åpning av dører innenfra ved hjelp av kne, albue eller annen kroppsdel av en person som går kryper eller åler for sikker evakuering.Vedrørende selskapets ordning med rollen «ansvarshavende for de elektriske anleggene» med tilhørende delegeringer fikk vi et positivt inntrykk. Imidlertid ble det registrert at rollen syntes å være belastet kapasitetsmessig og det kunne ikke ses å foreligge en formell utpekelse av rolleinnehaveren fra den ansvarlige. For det kapasitetsmessige vises det til bokstaver over og relevante punkter i rapportens punkt 5.1.7 om avviksbehandling.
Hjemmel
Nødkraftsystemer
Beskrivelse
Mangler ved selskapets aktiviteter for overvåkning av ytelse og teknisk tilstand for innretningens nødgenerator og nødkraftsystem. Det kunne ikke dokumenteres at kretser forsynt fra avbruddsfri strømforsyning (UPS) innehar nødvendig selektivitet for vern.
Begrunnelse
- Månedlig testing av nødgenerator og nødkraftsystemet ivaretok ikke en helhetlig funksjonstesting som eksempelvis automatisk startarrangement og overgangssystemer
- Krav i ytelsesstandarden PS08 angir at det skal utføres funksjonstest toårlig, mens det ble påpekt på innretningen at den skal utføres årlig med henvisning til vedlikeholdssystemet. Det kunne ikke dokumenteres at aktuelt intervall for testing av nødkraftsystemet ga likeverdig løsning som anbefalt i anerkjent standard
- Ved gjennomgang av selektivitetsanalyse for innretningens UPS anlegg ble det registrert at denne var ufullstendig og aldri utgitt i endelig versjon. Analysen manglet nødvendig informasjon for å fastslå at anlegget innehar nødvendig selektivitet for vern i aktuelle anlegg.
Se også punkt 5.1.9 om ytelsesstandarder
Hjemmel
Oversikt over status for sikkerhetssystemer
Beskrivelse
Status på overbroing av sikkerhetsfunksjoner var ikke kjent for personell til enhver tid.
Begrunnelse
Ved gjennomgang i kritiske kontrollkabinetter ble det registrert flere overbroinger (åpne kniver). Det ble forklart at åpning av kniver skal dokumenteres i arbeidsordre som ligger i vedlikeholdssystemet og at aktuell arbeidsordre skal henges ved knivene. Under vår befaring var det kun ved ett av de registrerte tilfellene at vi registrerte at arbeidsordre hang ved knivene. Det kunne heller ikke ses at vedlikeholdssystemet kunne gi en oversikt over aktuelle arbeidsordre hvor det var utført overbroing. Utfra dette kunne det ikke gis en oversikt (eksempelvis laskelogg/knivlogg) over utførte overbroinger i felt. Det ble samtidig også bekreftet av relevant personell at status for kniver/lasker ikke var enkelt tilgjengelig eller kjent.
Hjemmel
Ventilasjon og overtrykk i boligkvarteret
Beskrivelse
Det kunne ikke dokumenteres at ventilasjonssystemet i boligkvarteret på innretningen var konstruert for å kunne gi et overtrykk på 50 Pascal i forhold til omgivelsene.
Begrunnelse
Det fremkom under samtaler at boligkvarteret var mekanisk ventilert, men at systemet ikke var konstruert for å kunne gi minimum 50 Pascal overtrykk i forhold til omgivelsene. I kontrollrommet var det ikke anordnet alarmer for å kunne overvåke et eventuelt overtrykk.
Hjemmel
Branndeteksjon og brannpumpestart
Beskrivelse
Styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, forelå ikke i oppdatert versjon og var ikke kjent av driftspersonellet.
Begrunnelse
Logikkskjema på skjermen i kontrollrommet var uklar med hensyn til om brannpumpene skulle starte automatisk ved bekreftet branndeteksjon. Dette ble også bekreftet gjennom samtaler hvor det fremkom at funksjonen kanskje var fjernet for å unngå utilsiktet oppstart av brannpumpene med tilhørende trykkproblemer i systemet.
Ved testing av brannslokkesystemet for tankanlegget til helikopterdrivstoff startet ikke brannpumpen automatisk ved bekreftet brann i området slik det fremgikk av mottatt «Cause and Effect Diagram», rev. E og slik som angitt i «Fire and Gas detection and Alarm philosophy» for innretningen.
Hjemmel
Avviksbehandling
Beskrivelse
Mangelfull behandling av identifiserte avvik.
Begrunnelse
Under oppstartsmøtet presenterte selskapet forhold relatert til utdatert dokumentasjon for elektriske installasjoner og systemanalyser. Våre verifikasjoner i felt og av mottatt dokumentasjon bekrefter selskapets identifiserte funn. Det kunne ikke ses at forholdene har blitt registrert og behandlet i selskapets system for avviksbehandling. Det kunne heller ikke angis tidsramme for korrigering av aktuelle forhold.
I oppstartsmøtet ble det presentert at Synergi 12431 var identifisert som et myndighetsavvik. Vi mottok under behandlingen av dette avviket informasjon om at det var gjennomført modifikasjon som innebar at ESD-systemet var forsynt fra «sikkert sted». Verifikasjon om bord viste at gjeldene modifikasjon var gjennomført. Synergi reflekterte ikke de faktiske forholdene.
Hjemmel
Vedlikeholdsstyring
Beskrivelse
Mangelfullt vedlikehold og feil og mangler i vedlikeholdsstyringssystemet STAR
Begrunnelse
I forbindelse med intervjuer, verifikasjoner på innretningen og gjennomgang av vedlikeholdsstyringssystemet, spesielt med fokus på sikkerhetskritisk utstyr ble det blant annet avdekket følgende:
a) Ved gjennomgang av utstyr og systemer som var definert som barriereelementer og tilhørende arbeidsordre med ytelseskrav, kritikalitet og prioritet, ble det avdekket en del feil, mangler og mangelfulle opplysninger. Det var eksempler på arbeidsordre på utstyr som ikke var beskrevet som sikkerhetskritiske, hadde feil kritikalitet, ikke var sporbare i systemet og manglet merking i felt. Vi fant også eksempler på ikke utført vedlikehold og at historikk på utført vedlikehold ikke var innlagt i systemet. Eksempler på dette var:
- Brannmonitorer
- Nivåbrytere i thrusterrom
Dette kan medføre at disse blir behandlet etter feil kriterier for avviksbehandling og gi mangelfulle oversikter av ikke utført vedlikehold (overdue/etterslep). Vi ble gjort oppmerksomme på at disse kriteriene ble endret i prosedyrene etter oppstartsmøtet fra 0 til 7 dager vedrørende sikkerhetskritisk utstyr.
b) Manglende informasjon/ referanser til ytelseskrav på utstyr og systemer som er definert som barrierer. Det fremkom at i enkelte tilfeller måtte man inn i Bow Tie diagrammene eller andre dokumenter for å finne nødvendig informasjon, ref. også punkt 5.1.9
c) Vi registrerte noe manglende merking. Dette var spesielt tilfelle på nyinstallert utstyr etter opplagsperioden på CCB og «løst/ transportabelt» utstyr. Eksempler på dette var:
- Maskin for å lage nye slanger
- Benk for å overhale brennstoffdyser til maskineri
- Nødlårings flaskebanker for «Cherry-Pickere» (boredekk og moonpool)
En del utstyr hadde i tillegg kun merkesystemer fra utstyrsleverandørene (eks. NOV). Dette gjorde sporbarheten i STAR mer tidkrevende da man måtte bruke tegninger eller ha god lokalkjennskap til utstyret. Noe merking var vanskelig å finne da disse var under rister («grating») eller var montert på en slik måte at avlesning var vanskelig
d) En del slanger var ikke merket, manglet historikk og manglet oversikt på når slangene var installert. Sistnevnte gjaldt i hovedsak egenproduserte slanger.
e) Personell om bord var ikke kjent med selskapets rutiner og krav til preservering
f) Utstyr på utstyrslager og ute i anlegget var mangelfullt preservert og lå eksponert for støv og fuktighet. Eksempelvis ble akslinger på elektro motorer ikke periodevis rotert og ventiler lå uten beskyttelse
g) Reservedeler av gummi som reimer, pakninger, slanger etc. var ikke lagret korrekt og ble eksponert for lys, varierende temperatur, støv og fuktighet. På reservedelslager ble det observert åpne spesialforpakninger for gummi
h) På reservedelslager ble det observert PSV med utdatert sertifikat
i) I forbindelse med gjennomgang av løst løfteutstyr ble det avdekket talje med utdatert sertifikat og en 85 tonns sjakkel som ikke var merket med årets farge
j) Det kunne ikke fremlegges prosedyre/rutiner som sikret at testing av varmekabelanlegg ivaretok kravene i ATEX-sertifikat og leverandørers anbefalinger
k) Vedlikeholdsrutiner for isolasjonstesting ivaretok ikke spenning for testing eller akseptkriteria
l) Utstyr i Ex-utførelse hadde ikke barriereknytning til relevant ytelsesstandard i vedlikeholdssystemet
m) Tredjeparts utstyr, med kortere periode om bord enn en måned, vil kunne falle utenom den månedlige rutinen for vedlikeholdsoppfølging
n) Branndører var lagt inn på «admin konto» i STAR og var således ikke håndtert som sikkerhetskritiske. Det ble informert om at feil og mangler ved slike dører dermed ikke fikk nødvendig prioritering. Historikk viste at inspeksjons- og testrutiner var gjennomført, men det var ikke registrert eventuelle reparasjoner eller referanser til korrektive jobber. Verifikasjoner avdekket flere tilfeller hvor branndører ikke lukket på en tilfredsstillende måte.
o) Ved spotsjekk i vedlikeholdsprogrammet viste det seg at en eksempelvis ikke hadde gjennomført en 48 mnd PM på mudpumpe i november 2017 som planlagt. Det var heller ikke satt noe nytt tidspunkt for utførelse av denne aktiviteten.
Hjemmel
Ytelsesstandarder
Beskrivelse
Ytelsesstandardene var mangelfulle og utdaterte.
Begrunnelse
Det fremkom under verifikasjoner om bord at mottatte ytelsesstandarder var mangelfulle; eksempelvis gjelder dette:
- Manglende akseptkriterier eller ytelseskrav
- Mangelfulle eller feil krav
- Feil referanser til rutiner i STAR
- Feil intervaller i forhold til informasjon i STAR
Hjemmel