Risiko for muskel- og skjelettplager i endringsprosesser
Beskrivelse
Det var ikke etablert tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere risiko for muskel- og skjelettplager for forpleiningspersonell i forbindelse med endringsprosesser.
Statoil hadde ikke i tilstrekkelig grad utført systematiske kartlegginger og risikovurderinger av ergonomiske forhold som på sikt kan medføre helseskade for forpleiningsansatte på OSF. Dette medfører et svakt beslutningsgrunnlag for å vurdere risiko for muskel- og skjelettplager i en endrings- /omorganiseringsprosess for denne gruppen.
Begrunnelse
Resultater fra spørreskjemaet benyttet i tilsynet viser at halvparten av de spurte opplever at arbeid i oppvask medfører uheldig belastning, et flertall oppgir håndtering av proviant, tøy og nedvask som belastende, og 10 av 25 vurderer uheldig belastning av gåing og ståing. Disse forholdene demonstrerer eksponeringer for forpleiningspersonell som krever oppmerksomhet og mulig tilrettelegging mtp å unngå utvikling av plager.
I intervju og under befaring kom det fram at kokkene i sin arbeidshverdag utsettes for potensiell risiko for å pådra seg muskel- og skjelettplager, for eksempel stod og gikk svært mye i løpet av arbeidsdagen, hadde mye kutting av mat og mye løft/bæring/tømming av bakker og kasseroller i ubekvem arbeidsstilling. Ingen av disse oppgavene var vurdert for kokkene på OSF, verken enkeltvis eller samlet.
Risiko for muskel- og skjelettplager har sammenheng med psykososiale forhold. I forbindelse med pågående endringsprosesser er det indikasjoner på forverring av psykososialt arbeidsmiljø i forpleiningstjenesten. Vi kan ikke se at Statoil har kartlagt og vurdert disse aspektene.
Statoil UPN benytter verktøyet ErgoRisk for vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager. Det var på OSF utført en ErgoRisk i 2013 knyttet til sengereiing og to i april 2016 av arbeidsoppgaver i vaskeri. Ifølge informasjon gitt i intervju har ikke ErgoRisk-vurderingene vært benyttet som bidrag til en samlet vurdering på gruppenivå.
Det var gjort totalt 85 ErgoRisk’er for forpleining i UPN siden 2008. Det ble ikke bekreftet verken i intervju eller i noe dokument at denne informasjonen ble brukt på en systematisk måte, for eksempel som en av flere informasjonskilder for å få et bilde av samlet risiko på gruppenivå.
Ulike ergonomiske problemstillinger krever ulik tilnærming og ulikt metodevalg. Ved å basere seg kun på ErgoRisk, kan grunnlag for vurdering av risiko og prioritering av tiltak bli for svakt.
På OSF organiserte man arbeidet slik at servicearbeiderne jobbet en hel arbeidsdag på hver arbeidsstasjon. Denne hadde vært praktisert i lengre tid. Det var ikke foretatt en faglig vurdering av hvordan arbeidsorganiseringen kan påvirke risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager, og det manglet vurderinger av hvordan de ulike oppgavene samlet kunne utgjøre en risiko. Eksempelvis innebar arbeidet i skrubb og oppvask mange løft med potensiell risiko for bl.a. skulderplager. I tillegg kommer støy som en tilleggsfaktor som bidrar til ytterligere muskelspenninger. Videre er man f.eks. utsatt for potensiell helserisiko i nakke/skuldre i flere av arbeidsoppgavene servicearbeiderne utfører på de ulike arbeidsstasjonene.
I intervju kom det fram at en utført ErgoRisk ble omtalt som rød dersom totalscoren man fikk for samtlige kroppsdeler ved utførelse av en bestemt oppgave ble rød. Dette innebærer for eksempel at dersom belastningen for nakke var rød i vurdering av inn- og utlasting av tørketrommel, ble ikke dette belyst, i og med at totalscoren var gul. Belastning for nakke stod dermed i fare for å bli kamuflert. Det ville for eksempel være spesielt relevant å se en oppgave med rød score på nakke i sammenheng med andre arbeidsoppgaver som også ble vurdert som røde på belastning for nakke. Det kom fram i intervju at en slik samlet vurdering ikke hadde vært utført.
I henhold til interne krav (WR2506, pkt. 3) skulle linjeledelsen ha oversikt over helse- og arbeidsmiljørisiko innenfor eget ansvarsområde. Vi kunne ikke verifisere en slik oversikt over risiko knyttet til ergonomiske forhold for servicearbeidere og kokker på OSF.
Det ble identifisert svakheter ved styrende dokumentasjon når det gjaldt eksponering innen ergonomiske forhold. Det fantes ikke en utfyllende beskrivelse av hvordan man kunne skaffe seg oversikt over risiko for muskel- og skjelettplager for grupper av personell. For eksempel gav ikke dokumentet GL0599 Ergonomics in projects and operation en klar beskrivelse av hva en «Specialist ergonomic assessment» (pkt. 4.1.3) skulle inneholde, når og hvordan den skulle utføres. Videre gav avsnittet om ergonomiske forhold i WR1146 om krav til arbeidsmiljø liten eller ingen informasjon om hvilke krav som settes med hensyn til eksponering. TR0926 skisserer en del krav, men dette er designkrav til det fysiske arbeidsmiljøet og ikke eksponeringskrav.
Hjemmel
Gjennomføring av endringsprosesser
Beskrivelse
Statoil har ikke i tilstrekkelig grad sørget for informasjon og mulighet for arbeidstakermedvirkning og brukerinvolvering for verneombud og ansatte på Oseberg Feltsenter i den pågående endringsprosessen.
Begrunnelse
Statoil var under tilsynet midt i en endringsprosess som også omfattet forpleining der det blant annet ble vurdert endringer i bemanning, trappetrinnsmodell og endringer mht trening av beredskapslag. Forslag til endringstiltak for Oseberg skulle legges frem for K-AMU RE mars 2017. Det ble uttalt i intervjuer at endringsprosessen ble opplevd som lukket, og det var i begrenset grad gitt informasjon til verneombud og forpleiningsansatte på Oseberg Feltsenter. Lite informasjon kombinert med begrenset/svak brukerinvolvering og lokal arbeidstakermedvirkning kan ha bidratt til et dårligere psykososialt arbeidsmiljø. Følgende forhold underbygger dette:
Det kom fram i intervju at de ansatte og vernetjenesten på Oseberg feltsenter ikke hadde informasjon om hvilke endringer mht bemanning/trappetrinnsmodell og beredskapstrening som ble vurdert, hvilke vurderinger som var gjort mht HMS, hvilket beslutningsgrunnlag man bygde på og hvilken kompetanse som var involvert. Personen (fra ledelsen) som representerte forpleiningen fra Oseberg i det sentrale arbeidet sa i intervju at han ikke ble gitt anledning til å uttale seg om prosessen før beslutningene om endringer skulle legges fram for K-AMU for Oseberg.
Det kom fram i intervju og i spørreskjema at det til nå i endringsprosessene ikke har vært noen arenaer eller kanaler der de ansatte og verneombudene på Oseberg Feltsenter har blitt gitt anledning til å bidra med informasjon/erfaringer til den sentrale prosessen.
I intervju og i kommentarfeltet i spørreskjemaet kom det fram at ansatte var svært frustrerte over mangel på informasjon og manglende mulighet til å påvirke beslutninger som hadde å gjøre med deres arbeidssituasjon, eller som de mente kunne påvirke kvalitet på beredskapstreningen. Det ble gitt uttrykk for at usikkerhet knyttet til dette var svært belastende. Mange ga også uttrykk for manglende tillit til at Statoil ville ta tilstrekkelig hensyn til mulige HMS-konsekvenser av endringer. Det var 11 kommentarer i spørreskjemaet som omhandler disse temaene (av totalt 27 svar).
I Statoils GPS undersøkelse rapporterer forpleiningsansatte på Oseberg Feltsenter svakt på anledning til å påvirke egen arbeidsmengde, involvering i beslutninger, tillit til konsernledelsen og tillit til intern kommunikasjon i selskapet.
Det verserte mange rykter på innretningen om kommende endringer både når det gjaldt endringer i bemanning og trappetrinnsmodell for forpleiningen og endringer i beredskapstreningen.
Hjemmel
Sikkerhetsmerkingen
Beskrivelse
Deler av sikkerhetsmerkingen er mangelfull.
Begrunnelse
Under verifikasjonen ombord på Oseberg feltsenter ble det observert at gulmerking enkelte steder varslitt. Det var i tillegg flere steder plassert utstyr (både midlertidig og fast) i rømningsveiene.
Hjemmel