Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning
Beskrivelse
Mangelfull tilrettelegging for reell arbeidstakermedvirkning.
Begrunnelse
Det har vært og er flere endringsaktiviteter på Åsgard B som krever arbeidstakermedvirkning. Noen av disse ble omtalt positivt av representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, mens det i andre aktiviteter kom fram ulike oppfatninger om interne retningslinjer og krav og hva som blir kommunisert og forstått.
I intervju fikk vi høre om flere aktiviteter der de ansattes representanter deltok, der de ansatte imidlertid opplever at de i liten grad er involvert i å lage mandatet for disse gruppene og at deres synspunkt ikke ble tatt hensyn til, for eksempel ved etablering av ny rutine for erfaringsoverføring mellom skift og møter i kontrollrom.
Prosessen med endring av hovedverneombudet (HVO) sin fristillingsgrad til aktivitetsstyrt tid for HVO har vært utfordrende for Åsgard og det måtte flere ekstraordinære møter i S-AMU til før saken ble avgjort. Ut fra tilsendte møtereferat kan vi ikke se at det har vært en systematisk behandling av mulige HMS-konsekvenser av en omlegging.
Arbeidstaker- og arbeidsgiversiden hadde ulik forståelse av hvordan interne krav til grad av fristilling for HVO i styrende dokument WR2362 skal tolkes, og var uenige om hvilke kriterier som skal legges til grunn for å vurdere når HVO kan fristilles. I intervju henviste ledelsen til føring i WR2362 med hensyn til beslutning om å fjerne fristilling av HVO, mens verneapparatet mener man må se på flere forhold og foreta en sjølstendig vurdering ut fra de lokale forhold. Verneombudene savner også kriterier for å vurdere aktivitetsstyring av HVO sin fristilling/nødvendig tid til vernearbeid.
Ett HVO på Åsgard B går annenhver tur på natt. I selskapets WR2362 står det at HVO normalt skal gå på dagtid (pkt. 7.2 fjerde avsnitt) og at avvik fra normen skal begrunnes, behandles og dokumenteres lokalt og informeres om i S-AMU. Ut fra de referatene vi har mottatt fra S-AMU, kan vi ikke se at dette har vært framlagt som egen sak der.
Det kom fram i intervju at en forutsetning for å endre fristilling for HVO var at en del av tidligere HVO-oppgaver skulle fordeles på de andre verneombudene. Retningslinjer for innhold, ansvar og fordeling av arbeidsoppgaver for å sikre ivaretakelse av arbeidstakermedvirkning i den nye organiseringen av vernetjenesten var ikke klargjort og implementert på Åsgard B.
Verneombudene på Åsgard B opplevde at det i deres arbeidshverdag ikke i tilstrekkelig grad blir lagt til rette for at de kan utføre nødvendig vernearbeid. Verneombudene opplever at de får beskjed om at de skal bruke den tida de trenger til vernearbeidet. Verneombudene sa i intervju at de opplevde at det er vanskelig å gå fra arbeidslaget i arbeidstiden. Dette gjelder også for entreprenørers verneombud. Entreprenørenes verneombud opplever at de er integrert i verneombudsarbeidet på Åsgard B. De deltar i daglige morgenmøter og på vernerunder. Men i og med at de har 100% fagjobb på planen, oppleves det som vanskelig å ta seg tid til verneombudsarbeid ut over dette.
Hjemmel
Risikostyring
Beskrivelse
Mangelfull etterlevelse av prosess for risikostyring.
Begrunnelse
I møte i tilsynsaktiviteten med Statoils endringsaktiviteter 4. september 2014 (vår sak 12/204) presenterte Statoil sin prosess for vurdering av risiko forbundet med selskapets endringsprogrammer, både på selskapsnivå, UPN-nivå, RO-nivå, RE-nivå og innretningsnivå (dokument 2 i vedlegg B). I det samme møtet ble STEP-prosjektets prosess for vurdering av risiko presentert (dokument 2 i vedlegg B). Det ble beskrevet at STEP gjorde en risikovurdering av hver aktivitet med en one-pagers.
I henhold til selskapets egne krav (RM100) skal risikovurderinger være sporbare. I presentasjoner og intervjuer ble det uttalt at utvalgte risikoer registreres og håndteres i Project Information Management System (PIMS)-verktøyet, ref. også selskapets GL0532 og selskapets brev til oss av 15. april 2016 (dokument 61 i vedlegg B). I selskapets forslag til beste praksis for risikovurderinger av STEP-aktiviteter (dokument 3 i vedlegg B) beskrives det at PIMS-verktøyet brukes til å følge opp tiltak. Beste praksis beskriver og viser eksempel på hvordan risikovurderinger kan gjøres på innretning, RE og RO nivå.
På Åsgard B var det gjennomført og dokumentert risikovurderinger av STEP-aktiviteter (workshop 12. mars 2015). I tilsynsaktiviteten har vi etterspurt om risikovurderinger utført av STEP (one-pagers) ble benyttet i disse vurderingene. Åsgard B har ikke kunnet bekrefte at STEP-risikovurderinger har vært benyttet som underlag i workshop 12. mars 2015, ref. selskapets e-post 15. juni 2016 (dokument 63 i vedlegg B).
Risikoforhold identifisert i STEP workshop 12. mars 2015 som kapasitet, kompetanse og arbeidspress er ikke synliggjort i risikomatrisen (PIMS) for Åsgard B oversendt i forbindelse med tilsynsaktiviteten, ref. også dokument 63 i vedlegg B.
I åpningsmøtet med landorganisasjonen 18. april 2016 ble Åsgard B sine pågående og kommende endringer presentert. Etterlevelse og lederskap (A-standard) ble presentert som verktøy for risikovurderinger av endringer. Dokumentgjennomgang og verifikasjoner offshore på Åsgard B viste følgende resultater for spesifikke endringsaktiviteter:
- Ombygging av sentralt kontrollrom (SKR): Dette har mandat og det er gjort en A-standard.
- Kjøpe-gjøre selv og Effektiv dag: Prosjekter som har mandater, men kunne ikke vise til gjennomførte A-standarder.
- Godkjennings- og prioriteringsmøte (GP-møte): Har utarbeidet en presentasjon for gjennomføring av møtet, men kunne ikke vise til gjennomført A-standard.
Hjemmel