Oppfølging av arbeidsmiljøforhold
Beskrivelse
Oppfølging av arbeidsmiljøforhold kan forbedres.
Begrunnelse
Regelverket stiller krav om at de ulike arbeidsmiljøfaktorene skal vurderes både enkeltvis og samlet. På Oseberg øst er det gjennomført en Grunnleggende arbeidsmiljøkartlegging (GAK) i 2008. Denne kartleggingen fokuserte hovedsakelig på ergonomi, og det er også på ergonomiområdet den har blitt fulgt opp med verifikasjon i 2011. GAK inkluderer ikke vurderinger av kjemikalier, støy, vibrasjoner eller støv. Eksponeringsmålinger inngår heller ikke i kartleggingen.
Når det gjelder støy er det gjennomført måling av områdestøy som grunnlag for utarbeidelse av støykart i 2011. Dette var i en periode der det ikke var boreaktivitet. Det ble opplyst under tilsynet at det skulle utarbeides nye støykart i 2016 og nye målinger er blitt gjennomført i 2015. Disse målingene inkluderte ikke boring (ettersom det ikke var boring i perioden). I 2012 ble det gjennomført en kartlegging av støybidraget fra rør på Oseberg Øst, for å vurdere behov for reisolering etter CUI prosjekt. I tillegg til disse kartleggingene er det gjennomført en eksponeringskartlegging av eksos. Det er også foretatt målinger av benzen. Disse målingene er tatt av utførende personell og skal følges opp av mer omfattende målinger.
De kartleggingene og risikovurderingene som er gjennomført gir ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere arbeidsmiljøfaktorene enkeltvis og samlet på grunn av følgende forhold:
- Det er i begrenset grad gjennomført eksponeringskartlegginger mht kjemikalier, støy og vibrasjoner. Det er derfor et begrenset kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere eventuelle avvik, og behov for tiltak.
- Det ble opplyst i intervju at kartlegginger gjennomført av entreprenørene i begrenset grad fanges opp av Statoil. Informasjon fra disse kartleggingene blir derfor ikke brukt for å vurdere det totale risikobildet for ulike grupper.
- Det er ikke i dag en oversikt over arbeidsmiljørisiko på Oseberg Øst i WeRisk. Informasjon fra de ulike kartleggingene er derfor ikke sammenstilt på gruppenivå. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere hvor det eventuelt er avvik/forhold som krever tiltak. Vurdering av det totale risikobildet for stillasarbeidere på Oseberg Øst kan fungere som et eksempel på dette. Vi observerte at det var lagt et stillaslager i et støyområde. Dette er i utgangspunktet uheldig og stiller store krav til at den totale støyeksponeringen for stillasarbeidere, som beveger seg mellom ulike støyområder, kartlegges. Det kom også fram i intervju at det er utfordringer knyttet til bæring av stillasmateriell - på grunn av dårlig lagringskapasitet og problemer med heis – noe som kan øke risiko for belastningsskader for stillasarbeidere. I TSV perioden vil stillasarbeidere også være i områder med mulig kjemikalie- og støveksponering på grunn av overflatebehandling. Det kunne ikke dokumenteres at informasjon om risiko var sammenstilt på gruppenivå, slik at en kunne vurdere om det totale risikobildet, for eksempel stillasarbeidere, var akseptabelt, eller om det måtte gjennomføres risikoreduserende tiltak.
- I TSV-perioden var det planlagt for parallelle aktiviteter, med mye overflatebehandling og stillas. Det var gjennomført risikovurderinger av arbeid i støyfylte områder (ved vanninjeksjonspumpene) og planlagt opplæring i bruk av verneutstyr ifm dette. Kjemikaliene var også risikovurdert. Det fremkom ikke hvilke andre kartlegginger og vurderinger som var gjennomført, eller som var planlagt gjennomført, for å sikre at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Dette gjelder f.eks kartlegginger av egenprodusert støy og vibrasjoner ifm håndholdt verktøy, støv, ergonomi og kjemikalieeksponering.
Det ble opplyst i intervju at det var planlagt å gjennomføre en Wehra og oppgradering av støykart. Det skulle også gjennomføres kartlegginger av oljetåke/oljedamp i shakerområdet. Det ble i tillegg sagt at informasjon, både fra planlagt Wehra, andre kartlegginger og entreprenørers kartlegginger skulle legges inn i WeRisk.
Hjemmel
Kjennskap til styrende dokumenter ved trykkontrollsituasjon
Beskrivelse
Mangelfulle kjennskaper til styrende dokumenter i en trykkontrollsituasjon.
Begrunnelse
Det fremkom i intervjuer at det var uklart hvilke brønnkontroll-prosedyre (Statoils eller KCADs) som skulle brukes i en brønnkontrollsituasjon.
Det var også uklart hvilke øvelser som blir gjennomført mellom TSV og Oseberg Øst for å trene på brønnkontrollsituasjoner.
Hjemmel
Offshorekraner – teknisk tilstand og vedlikehold
Beskrivelse
Mangler ved teknisk tilstand og vedlikehold av offshorekraner.
Begrunnelse
Verifikasjonen viste følgende forhold:
Teknisk tilstand på offshorekraner
Sør-kran:
- Omfattende korrosjon bl.a. på kranbom og bærende struktur
- Defekte teflonplater kranbom
- Varmeskader fra eksos (kabler til lastceller i kranbom)
- Dårlig tilkomst til trapp opp til førerhus
- Mangelfull tilrettelegging av tilkomst ned til maskinrom
Nord-kran
- Tørt ståltau på heisvinsj
- Skadet gangvei i kranbom
- Manglende sparkelister på gangvei i kranbom
- Manglende ekstra sete for øvelseskjøring i krankabin
- Svetting fra svingmotorer
- Vanskelig tilkomst til trapp til førerhus og ned i maskinrom
- Dårlig tilkomst til trapp opp til førerhus
Vedlikehold ståltau
Ptil avdekket at flere av ståltauene på kranene og i boreanlegget var tørre og at disse synes var ikke vedlikehold/smurt iht. ISO 4309, som er standarden Statoil legger til grunn for vedlikehold av ståltau.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
jf veiledning som viser til Norsok R-003N
Bruk av prosessnedstengningsventiler som nødavstengningsventiler
Beskrivelse
Mangler ved seksjonaliseringen av brannområdene på innretningen.
Begrunnelse
Basert på informasjonen mottatt i tilsynet er det uklart om det er installert et tilstrekkelig antall nødavstengningsventiler i prosessanlegget for å begrense brannbelastningen, slik at prosessbranner ikke kan eskalere ut av området.
I forbindelse med tilsynet ble det bekreftet at prosessnedstengningsventiler (HZV/PSD ventiler) er tatt hensyn til ved estimering av verste prosessbrann. I følge regelverket er det kun nødavstengningsventiler som skal krediteres. Dersom en intern eskalering i området kan oppstå, må dette volumet også medregnes i den totale brannbelastningen som området skal designes for. Statoil guideline, GL0282 rev.2, beskriver verste brann på følgende måte ; “The worst credible process fire (see reference TR1055) is defined as a fire from a leak in the segment that will give the worst exposure of structures and fire divisions with regards to duration, and heat load distribution. ESD valves and emergency depressurization valves can be assumed to function (PSD valves can not be credited). If the fire can lead to internal escalation to other process segments, this escalation must be taken into account”
Regelverket krever at hovedområdene på innretningen skal kunne motstå at hydrokarbonene fra segmentene avgrenset av nødavstengningsventiler (ESD-ventiler) lekker ut med mest ugunstig lekkasjerate og brenner opp uten at det resulterer i eskalering ut av området. Dersom brann fra en lekkasje i et segment kan resultere i spredning innenfor området, dvs lekkasje fra ytterligere segment i prosessanlegget, må dette tas hensyn til. De valgte designlastene må reflektere disse scenarioene.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
jf. innretningsforskriften § 82(2) om ikrafttredelse jf. forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innretninger i petroleumsvirksomheten § 18. (fastsatt 7.februar 1992).