North Atlantic Drilling as - West Epsilon - Logistikk og arbeidsmiljø

Kompetanse

Beskrivelse

Mangelfull kompetanse, manglende trening og øvelse, samt mangler ved systemene som skal sikre dette.

Begrunnelse

• Det meste av den utstyrs- og innretningsspesifikke opplæringen om bord er basert på fadderordningen. Hele denne ordningen blir utfordret av den store utskiftningen og rotasjonen av personell som nå finner sted. Dekkslaget som ble intervjuet hadde for eksempel følgende historikk om bord: Kranfører - hans fjerde tur. Ass. kranfører – hans sjette dag om bord. To stykk dekksarbeidere – tre til fire dager om bord.
• Videre var opplæring i relevante prosedyrer basert på selvstudium. Det ble også hevdet at det ikke var så enkelt for den enkelte å finne oversikt over hvilke prosedyrer som var viktig å kunne for den enkelte stillingen om bord.
• Gjennom samtaler ble det påvist mangelfull kunnskap om viktig styrende dokumentasjon. Relevant personell kjente for eksempel ikke til den innretningsspesifikke prosedyren «Safe use of lifting equipment», Doc. No: PRO-23-0003, Versjon: 4.03.
• Et annet eksempel var at kranfører ikke hadde fått praktisk opplæring i nødkjøring av kranene om bord. For denne typen kran så krever nødkjøringsfunksjonene flere personer, og samtrening er nødvendig for at dette skal bli sikkert. I den forbindelsen kunne ikke NAD fremvise rutine(r) for nødvendig opplæring i nød-operasjon og nød-låring av løfteutstyr for å sikre at hver enkelt operatør av løfteinnretningene har gjennomført regelmessig opplæring og trening på denne type funksjoner for den type utstyr som er utstyrt med slike funksjoner. Dette gjaldt både i dekksområdet, spesielt for kraner, og i boreområdet, typisk for arbeidsvinsjer og personellvinsjer.
• Det ble gjennomført sporadiske opplæringsaktiviteter innen arbeidsmiljørisiko, men det ble ikke sikret at denne ble systematisk gjennomført slik at alle fikk nødvendig opplæring og informasjon.
• I forbindelse med borestans utførte borepersonell overflatebehandling. Disse hadde ikke gjennomgått opplæring i helserisiko forbundet med slikt arbeid og hvordan uheldig eksponering kunne unngås. Dette gjaldt for eksempel bruk av kjemikalier i forbindelse med denne type arbeid.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 21 - Kompetanse

  (sist endret: 01.01.2023)

• Aktivitetsforskriften § 23 - Trening og øvelser

  (sist endret: 01.01.2016)

• Aktivitetsforskriften § 44 - Informasjon om risiko ved utføring av arbeid

  (sist endret: 01.02.2019)

• Aktivitetsforskriften § 92 - Løfteoperasjoner

  (sist endret: 01.01.2023)

  jf. Norsok R-003N, rev 2, Vedlegg B generelt, og kap. B.6 og B.8 spesielt.

• Styringsforskriften § 6 - Styring av helse, miljø og sikkerhet

  (sist endret: 01.01.2011)

  jf styringsforskriften § 14 om bemanning og kompetanse

Vedlikehold

Beskrivelse

Det ble påvist mangler ved vedlikeholdet, samt mangler ved systemene som skal sikre tilstrekkelig vedlikehold.

Begrunnelse

Det ble påvist flere forhold som viser at systemet for vedlikehold var mangelfullt:

• Personløfteren i boreområdet («cherry picker») hadde svært mye nedetid. Dette medførte mye manriding.
• På en av manrider-vinsjene manglet instruksen for nødkjøring.
• Det ble under tilsynet påvist generelt manglende vedlikehold og smøring av ståltau både på kraner og vinsjer. Dette avviker fra produsentens bruksanvisning for vedlikehold som angir at ståltau skal smøres ved behov.
• Det forelå ingen instruks for kontroll av ståltau på løfteinnretninger.
• Sakkyndig virksomhet sin rapport etter årlig kontroll av løfteutstyr for 2015 viste en del funn i kategorien RC punkter og noen NC punkter, hvor pålegg (RC) tilsier at feil må utbedres innen en fastsatt tid og feil i kategorien avvik (NC) tilsier at utstyret er i en tilstand hvor det ikke kan brukes. Eksempler på funn var manglende dokumentasjon på ståltau lys ute av funksjon, skader på hydraulikkslanger, komponenter på utstyr skadet eller korrodert. Normalt er mange funn etter periodisk kontroll indikasjoner på at selskapet sine rutiner for førbrukskontroll, bruk av utstyret, etterbruks-kontroll og vedlikehold av løfteutstyret ikke er implementert eller fungerer, eller at personell ikke har tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre rutinene.
• Systemet for oppfølging av funn etter årlig kontroll var mangelfullt. Det var ingen systematikk for oppfølging av overskridelser av tidsfrister for utbedring av mangler. I synergi var ikke avvikene merket med graderinger, RC punkter, satt av sakkyndig virksomhet.
• På riggloftet var det ingen instruks for før- og etterbruksjekk. Dette var helt opp til den enkelte.
• Ptil etterspurte under tilsynet hva slags vedlikehold og kontroller som ble gjort på løst løfteutstyr som eksempelvis kjettingtaljer/jekketaljer. Dette ble forklart med at dette ble utført av sakkyndig virksomhet, men intervjuet NAD personell om bord på innretningen hadde ikke kjennskap til eller dokumentasjon på hvordan sakkyndig virksomhet gjennomførte årlige kontroller eller hva slags vedlikehold som ble utført på denne type utstyr.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 45 - Vedlikehold

  (sist endret: 01.01.2017)

  Kap IX

  jf Norsok R-003N

• Styringsforskriften § 6 - Styring av helse, miljø og sikkerhet

  (sist endret: 01.01.2011)

Kartlegging og risikovurdering

Beskrivelse

NAD hadde ikke i tilstrekkelig grad gjennomført risikovurderinger av eksponering i arbeidsmiljøet som på sikt kan medføre helseskade for grupper om bord på West Epsilon

Begrunnelse

• NAD hadde i forbindelse med tilsynsaktiviteten selv identifisert sveisere som en aktuell risikoutsatt gruppe. I sitt arbeid har sveisere arbeidsoppgaver som innebærer statiske arbeidsstillinger og tunge løft. Denne eksponeringen var mangelfullt kartlagt og vurdert med tanke på risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager.
• NAD hadde sammenstilt informasjon om arbeidsmiljørisiko på gruppenivå i en eksponeringsmatrise. Imidlertid var dette informasjon som ble innhentet kun ved intervju av arbeidstakerne. Andre kartlegginger, f.eks. utførte områdekartlegginger, var ikke systematisk innarbeidet i sammenstillingen/matrisen. Eksponeringskartlegginger var til dels mangelfulle eller ikke utført. NAD hadde derfor mangelfull oversikt over risikobildet til grupper om bord.
• Eksponeringsmatrisen som skulle vise en oversikt over gruppenes eksponering med fargekoder var ikke tilpasset ergonomiske forhold. Det ble f.eks. gitt ulike svar fra HMS-personell på hva fargekoden gul innebar. Det var derfor usikkert hvordan man her vurderte risikoen.
• Områdestøy og eksponeringsstøy var kartlagt på West Epsilon. Imidlertid framkom det at flere stillingsgrupper var eksponert for støy over grenseverdi. I oversikten over støyeksponering fremkom det ikke hvilke støykilder som innvirket på støynivået. Dermed ga dette begrenset beslutningsgrunnlag for valg av støyreduserende tiltak.
• West Epsilon er en gammel rigg med til dels tungvinte løsninger for manuell materialhåndtering og design i f.eks. kjøkken og oppvask. Det var utført kartlegginger av områdene forpleining arbeider i med beskrivelse av identifiserte utfordringer relatert til arbeidsmiljø. De utførte områdekartleggingene inkluderte derimot ikke beskrivelse av hvilken eksponering forpleiningsgruppen har i disse områdene. Det var heller ikke utført enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer som kan innebære risiko for muskel- og skjelettplager. På tidspunkt for tilsynet forelå det derfor ikke dokumentasjon som sa noe om grad av risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager for forpleiningsgruppen, verken før eller etter at bemanningen ble redusert fra 8 til 7.

Hjemmel

• Styringsforskriften § 18 - Analyse av arbeidsmiljøet

  (sist endret: 01.01.2011)

• Arbeidsmiljøloven § 4-1 - Generelle krav til arbeidsmiljøet

Tiltak

Beskrivelse

Mangelfull prioritering, implementering og verifisering av tiltak basert på risiko for helseskade.

Begrunnelse

• På grunn av manglende oversikt over eksponering for helserisiko i arbeidsmiljøet, var grunnlaget for å vurdere og prioritere tiltak for de ulike gruppene om bord mangelfullt, jf. avvik 5.1.5.
• Kartlegging viser at flere grupper overskrider krav til støyeksponering. Det er i stor grad brukt hørselvern og oppholdstidsbegrensninger som tiltak. Vi kan ikke se at det foreligger tilstrekkelige vurderinger av tiltak utover dette.
• Det var av kvalifisert fagpersonell gjort vurderinger og anbefalt tiltak om flytting av punktavsug i malerbua, for at dette skulle bli riktig plassert. Saken var lagt inn i Synergi til oppfølging, men ble strøket uten faglig begrunnelse. Det var ikke foreslått andre tiltak.
• Gjennomgang av FS-AMU referater og intervjuer viser at enkelte saker tar svært lang tid å få en avklaring på. For eksempel har én sak vært til behandling i FS-AMU i godt over 2 år uten at det er tatt en beslutning.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 33 - Tilrettelegging av arbeid

  (sist endret: 01.02.2019)

• Styringsforskriften § 23 - Kontinuerlig forbedring

  (sist endret: 01.01.2011)

  jf styringsforskriften § 18 om analyse av arbeidsmiljøet.