Vurdering og utvikling av rammebetingelser
Beskrivelse
Statoil har ikke i tilstrekkelig grad vurdert betydningen av rammebetingelser for sikkerhet og arbeidsmiljø og de har i begrenset grad gjennomført tiltak for å redusere negative HMSkonsekvenser av rammebetingelser
Begrunnelse
Regelverket stiller krav til at alle faktorer som har betydning for helse- miljø og sikkerhet skal vurderes både enkeltvis og samlet (Rammeforskriften §10). Dette gjelder også forhold som har en indirekte betydning; I AML 4-1 (2) står følgende «Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas».
Det er identifisert avvik knyttet til både risikovurdering/tilstandsvurdering og gjennomføring av tiltak/vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr. Vedlikehold eller utskiftning av BOP kontrollsystemet har blitt utsatt over lengre tid.
Boreentreprenør er gitt ett helhetlig vedlikeholdsansvar. Statoil har i flere tilfeller overprøvd eller sett bort fra, boreentreprenørs vurderinger, eller utsatt innmeldte behov for modifikasjoner/utskiftninger uten at det fremkommer på hvilket kunnskapsgrunnlag dette er gjort.
Et viktig tema i tilsynet er hvordan ulike rammebetingelser kan påvirke sikkerhet. Slik vi ser det kan rammebetingelser bidra til å forklare hvorfor utskiftning og vedlikeholdsarbeid på BOP kontrollsystemet har blitt utsatt, og hvorfor det ikke har blitt utviklet et tilstrekkelig tilstandsbilde. Statoil synes ikke å ha vurdert hvilke konsekvenser rammebetingelser kan ha for sikkerhet og risikostyring, og det var heller ikke satt i verk tiltak for å redusere negative konsekvenser av rammebetingelser.
Rammebetingelser som ikke synes å være vurdert i tilstrekkelig grad er: 1) økonomiske innsparinger, 2) ansvarsfordeling, 3) anbudsprosesser/ kontraktsoppfølging, 4)
kommunikasjon om tilstandsbilde, 5) bruk av KPIer og 6) planleggingsressurser offshore
1)Økonomiske innsparinger:
Statoil valgte å vurdere alternativer til full utskiftning på nytt, som en del av STEP programmet. Bakgrunnen for ønsket om enda en gjennomgang var at Statoil vurderte full utskiftning som for dyrt. I flere intervjuer sies det direkte at begrunnelsen for gjentatte utsettelser når det gjaldt BOP kontrollsystemet var økonomisk.
2) Ansvarsfordeling mht vedlikehold og modifikasjoner
I flere av intervjuene kom det fram at oppgraderinger i boreanlegget oftere ble gjort til gjenstand for økonomiske diskusjoner, og diskusjon om ansvar ift kontrakt mellom operatør og entreprenør, enn tilfellet var for oppgraderinger i et prosessanlegg der operatør både eier og drifter anlegget. Kostnadene skulle, ifølge kontrakt, fordeles mellom operatør og entreprenør ut fra om arbeidet ble definert som full utskiftning eller oppgradering/vedlikehold av eksisterende utstyr. Vi ble fortalt at Statoil står økonomisk ansvarlig for full utskiftning av utstyr, mens boreentreprenør dekker vedlikehold og utskiftning/oppgradering opp til et visst beløp. I følge de vi intervjuet kunne denne økonomiske ansvarsfordelingen føre til at det ble et diskusjonstema om utstyr skulle skiftes ut i sin helhet eller om det det skulle oppgraderes. Nødvendig vedlikehold ble i noen tilfeller gjort til gjenstand for diskusjoner om hvem som hadde ansvaret, og dette bidro til utsettelser og manglende gjennomføringsevne.
3) Anbudsprosesser og kontraktsoppfølging
I forkant av anbudsinnhenting hadde boreentreprenør anledning til å sette seg inn i tilstanden til boreanleggene for å legge dette til grunn i anbudene. Når det gjaldt Gullfaks C hadde KCAD ikke driftserfaring med boreanlegget, og det var uklart hvor detaljert vurdering som ble gjort. Det kan ha skjedd en undervurdering av tilstanden som har ført til at KCAD har påtatt seg vedlikeholdsforpliktelser som ikke står i forhold til faktisk tilstand og ressurser. Det ble sagt under intervju at betingelsene var svært stramme og at Statoil i større grad enn før henviste til kontraktsbestemmelser, framfor å diskutere faglige behov for utbedringer.
4) Kommunikasjon mellom operatør og entreprenør om tilstandsbilde
Det var besluttet å gjennomføre en borestans på Gullfaks C i 2016 etter modell av revisjonsstans for prosessanlegg. I forbindelse med planleggingen av borestansen ble det erfart at betingelsene for en borestans var forskjellige fra betingelser for en ordinær revisjonsstans. Blant annet ble det registrert at utbedringer planlagt for borestansen i større grad ble gjort til gjenstand for økonomiske diskusjoner (se punkt om ansvarsfordeling). Det kom også fram at grunnlaget, i form av blant annet notifikasjoner, var mangelfullt for boreanlegget. Det fremkom i intervju at det i KCAD var en resignasjon og svekket tillit til bruk av notifikasjoner i SAP. På enkelte områder hadde de erfart at de ikke nådde frem med forbedringsbehov. Flere notifikasjoner var avslått uten at det var gitt begrunnelse for dette. Vi har verifisert at det var notifikasjoner om sikkerhetskritisk vedlikeholdsbehov som var avslått i SAP, uten at det kom frem hvilke risikovurderinger som var gjort.
5) Bruk av KPIer
Bruk av effektivitets-KPIer og mulige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, var et viktig tema for tilsynsaktiviteten. Det kom fram i intervju på Gullfaks C at de ansatte opplevde økt vektlegging på KPIer og press på fremdrift. Dette gjaldt særlig KPIer knyttet til «tripping» og nedetid. Det ble også sagt at crew og innretninger ble sammenlignet mht måltall for effektivitet på utreisemøter og HMS-møter. Flere ansatte sa de opplevde press og gav uttrykk for bekymring for HMS-konsekvensene. Gullfaks C har en historie med alvorlige brønnhendelser og utfordrende brønner.
6) Planleggingsressurser offshore
I møteserien på land ble det tatt opp at overføring av planleggingsressurser til land kan ha bidratt til å redusere sikkerhetsnivået. Verifikasjonen offshore bekreftet dette. Ifølge de vi intervjuet bidro dette til redusert kvalitet på den detaljerte planleggingen av boreoperasjoner offshore og økt arbeidspress på boresjef. GFC fikk derfor tilbake denne planleggingsressursen etter kort tid. På OSB forelå det beslutning om å tilbakeføre ressurser til innretningen. Dette indikerer at en ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om HMS-konsekvenser av endringer når kontraktene ble utformet.
Hjemmel