Kvalitetskontroll og verifikasjon av analyser
Beskrivelse
Lundin hadde ikke et system som sikret at spesifikasjoner om de meteorologiske og oseanografiske forholdene som lå til grunn for ankringsanalysene ble verifisert av kvalifisert personell.
Begrunnelse
Observasjonen bygger på det som ble formidlet av Lundin under tilsynet.
Meteorologisk Institutt (MET) har laget rapporter om de meteorologiske og oseanografiske forholdene for feltene Alta og Ørnen. Rapportene danner grunnlag for ankringsanalysene og for operasjonelle tiltak i området. Lundin understreket at rapporten om Ørnenfeltet var foreløpig, og ville bli oppdatert.
For Altafeltet hadde Lundin valgt å legge til grunn Statoils spesifikasjonen for Snøhvit i stedet for sin egen, etter en vurdering som innebar at Snøhvit-spesifikasjonen ga høyere linelaster.
Lundin har oversendt MET-rapportene til reder og for Altafeltet også til DNV GL, som vurderte om spesifikasjonene var rimelige i forhold til andre spesifikasjoner for området uten at Lundin verifisert at det hos disse ble brukt spesiell faglig spisskompetanse. Lundin gjennomgikk også rapportene internt uten å ha spissfaglig kompetanse på området.
Hjemmel
Effekt av viskøse effekter på forankringsanalysene
Beskrivelse
Viskøse effekter er ikke inkludert i analysene. Det er da mulig at ankringssystemene ikke dimensjoneres for å tåle de belastningene som de valgte løsninger medfører.
Begrunnelse
Observasjonen bygger på det som ble formidlet av Lundin under tilsynet.
I forankringsanalysene av Island Innovator var det ikke tatt hensyn til viskøse effekter. Viskøse effekter var heller ikke dekket av modellforsøkene.
Hjemmel
Kalibrering av modellresultater for meteorologiske og oseanografiske forhold
Beskrivelse
Lundin har i stor grad fått utført sine analyser basert på modelldata. MET har i liten grad kalibrert dataene mot lokale målinger.
Begrunnelse
Meteorologisk institutt fortalte at:
- Bølgedata var sjekket mot målinger fra Ami-posisjonen på Tromsøflaket. Det finnes målinger fra Nordkappbanken.
- Vinddataene var ikke sjekket mot lokale målinger.
- Det var ikke brukt noen kalibrering eller sammenlikning av resultatene mot lokale strømmålinger.
Det er en del målte data tilgjengelige for området. For eksempel har Oljedirektoratet en rekke målinger på flere stasjoner, som er offentlig tilgjengelig. Det er også gjort en rekke målinger i et samarbeid mellom oljeselskapene i prosjektet ODAP (Oceanographic Data Acquisition Project) som ble styrt av AS Norsk Shell under ledelse av Hans Jørgen Sætre.
Hjemmel
Læring fra egne hendelser
Beskrivelse
Lundin har ikke brukt de mulighetene de har hatt til å trekke lærdom ut av egne hendelser.
Begrunnelse
Lundin har hatt to hendelser med brudd i forankringsliner:
Etter K4-kjettingbruddet på Transocean Winner på Norold i 2010 ble det opprettet en gruppe som skulle granske hendelsen. Det ble ikke laget mandat for gruppen. Det var heller ikke noen rapport. Konklusjoner om hvorfor bruddet opptrådte, og hva en kunne lære av hendelsen mangler.
Etter kutting av ståltauet på Island Innovator på blokk 16/2-20 i 2013 har Lundin lagt hendelsen inn i sin hendelsesdatabase og hatt erfaringsmøter, men ikke lagt det inn i styrende dokumentasjon.
Dette er et eksempel der læring («lessons learned») implementeres i linjen uten at det er vist til formelle beslutninger i overordnet styringssystem og viktig bakgrunnsinformasjon kan gå tapt.
Hjemmel
Kvalitetskontroll av rapporter og analyseverktøy
Beskrivelse
Lundin har ikke stilt krav til MET sin kvalitetskontroll av rapporter og egenprodusert programvare.
Begrunnelse
Rapportene om de meteorologiske og oseanografisk forholdene på Ørnen- og Alta-feltene er oppført med to forfattere. Det ble muntlig forklart at den ene var forfatter og den andre kontrollør av rapporten. Ansvarsdelingen kunne ha vært tydeligere.
MET opplyste at de delvis gjorde analyser basert på subrutiner i programmet Matlab og delvis programmerte rutiner selv. Det ble gjort rimelighetsvurderinger av resultatene fra det de programmerte selv, men uten å kontrollere resultatene på annen måte.
Hjemmel
Bruk av standarder
Beskrivelse
For line 1 på Alta II-lokasjonen ble det brukt ståltau sertifisert i samsvar med DNV GL «Standard for certification No. 22 Lifting Appliance», uten at det var gjort noen avviksvurdering mot DNV-OS-standardene. Dette er ikke en standard for ståltau som skal være i sjøvann over lengre tid.
Begrunnelse
Det ble funnet ved stikkprøver av sertifikatene for line 1. Lundin opplyste videre at samme type ståltau også var brukt på line 3.
Hjemmel