Styrende dokumenter
Beskrivelse
Mangelfull struktur, innhold, tilgjengelighet, sporbarhet og kvalitetssikring av styrende dokumenter for drift og vedlikehold.
Begrunnelse
Eksempler som underbygger vår observasjon:
- Styrende dokumenter som eksempelvis sikkerhetsstrategi, ytelsesstandarder, prosedyrer og retningslinjer er utarbeidet, men ytterligere arbeid gjenstår for å sikre tilstrekkelig samordning, konkretisering, presisjon og konsistens.
- Vi kan ikke se at det er etablert en ansvarlig/eier av de enkelte styrende dokumenter samt en mangelfull arbeidsprosess for revisjon og kvalitetssikring av styrende dokumenter.
- Tilgjengelighet og sporbarhet til styrende dokumenter vanskeliggjøres ved at:
o det brukes to forskjellige dokumentsystemer (COMOS (vedlikeholdssystem/ytelsesstandarder) og eDocs DM (dokumenthåndteringssystem).
o flere dokumenter mangler tittel, dokumentnummer og referanser.
- Ytelsesstandardene ble utarbeidet som en del av risikoanalysen i prosjekteringsfasen. Vi fikk opplyst at ytelsesstandardene ble skilt ut som et eget dokument i år. Vi har sett eksempler på at de ulike ytelsesstandardene:
o ikke reflekterer endelige designløsninger for Gjøa. Eksempelvis «Performance Standard (PS) 9 Active Fire Protection» der det står at overrislingsventil skal feile i åpen posisjon ved for eksempel feil på tilførsel av instrument luft.
o mangler eier, tittel og dokument nummer.
- Inkonsistent begrepsbruk når det gjelder forkortelsen DAL ("Dimensioning Accidental Load") versus "Design Accidental Load", ref. definisjoner i Norsok Z-013.
Hjemmel
Den kvantitative risikoanalysen (TREPA)
Beskrivelse
Behov for en tidsriktig og oppdatert risikoanalyse.
Begrunnelse
Regelverket har krav til risikostyring og risikovurdering, herunder vurderinger av usikkerhet og følsomhet. Norsok Z-013 utgjør forskriftenes normative referanse og danner dermed et minimumsnivå. Norsok Z-013 setter blant annet i kapittel 5.6.2 krav til at analysene kan bidra til at beslutninger skal kunne tas på best mulig opplyst grunnlag, det vil si at kunnskapsstyrken i analysens forskjellige deler tydelig formidles til beslutningstakere og eksponert personell.
Vi ble informert om at GDF planlegger en revisjon av Gjøa sin TREPA i løpet av året og etterspør i denne sammenheng hvordan selskapet sikrer:
- Innhenting av kunnskap og økt kunnskapsforståelse for bedre å kunne redusere usikkerheten. For eksempel er et av akseptkriteriene ved en storulykke på Gjøa at integriteten til innretningen skal opprettholdes i en time. Hva er grunnlaget for etableringen av dette akseptkriteriet og hvordan dokumenteres etterlevelse? Hvilke konsekvenser vil oppstå for scenarioer som kan ha en varighet utover en time?
- Økt kunnskap om hva som bidrar til risikonivået og oppnåelse av akseptkriteriene for blant annet eksplosjoner. Eksisterende TREPA viser at risikonivået er nært opptil akseptkriteriene for flere hovedsikkerhetsfunksjoner. Vi etterlyser konkrete tiltak for risikoreduksjon i arbeidet med oppdateringen av TREPA.
- Kvalitetssikring, sporbarhet og synliggjøring av forutsetninger og anbefalinger i TREPA. Funn viser at enkelte forutsetninger og antakelser i eksisterende TREPA ikke ser ut til å være tilstrekkelig ivaretatt. Det er uklart for oss om alle forutsetningene og antakelsene er tilstrekkelig verifisert, jamfør TREPA TN-13: Assumptions and recommendations, Table 2.1 og 3.1. For eksempel er det ikke samsvar mellom antakelser og det som er kommentert med tanke på segmenter og tid for trykkavlastning. Vi kan ikke se at kommentarene har blitt tatt til følge når operatør/kontraktør ikke har verifisert/kvittert ut antakelsen.
- TREPA forutsetter eksempelvis at opprettholdelse av evakueringsvei er 5 minutter fra ulykkesområdet og 10 minutter fra naboområder. Beredskapsplanen forutsetter at søk og redning er klar etter 7 minutter. Vi etterspør en vurdering av disse forutsetningene for evakuering og redning, da det ikke synes å være i henhold til regelverket. Regelverket krever blant annet opprettholdelse av minst en evakueringsvei fra ethvert område der personell kan oppholde seg inntil evakuering til innretningens sikre områder og redning av personell er gjennomført.
Driftsorganisasjonen for Gjøa ble i forkant av tilsynet forelagt en «Case» som var knyttet til potensielle brannscenarioer som følge av lekkasje fra største væskesegment i prosessanlegget. Driftsorganisasjonen på land ble bedt om å vurdere:
- I hvilken grad anvendte brannlaster og brannvarighet er tilstrekkelig dokumentert
- Robustheten til eksponert sikkerhetskritisk utstyr som væskebeholder(e), brannskiller og nødavstengingsventiler
- Muligheter for videre eskalering utover brannområdet
Basert på GDF sin tilbakemelding presentert i møte med Ptil 24.6.2014, er det vår vurdering at gjennomført analyse og vurderinger ikke i tilstrekkelig grad inkluderer relevante brannscenarioer for å se på eksponering og robusthet av sikkerhetskritisk utstyr, rør og ventiler i øvrige segment innenfor samme området. Vi etterspør derfor i hvilken grad dette eksempelvis omfattes i det videre arbeidet med oppdateringen av TREPA.
Hjemmel
Tennkildekontroll
Beskrivelse
Mangelfull kartlegging av potensielle tennkilder (elektriske og ikke-elektriske) med tilhørende risikovurderinger og beskyttelsestiltak.
Begrunnelse
Vi viser til Norsok S-001 som blant annet refererer til standardene EN 1127-1 og EN 13463-1 for tennkildekontroll. Begge disse standardene krever at det gjennomføres en kartlegging av potensielle tennkilder, inklusive beskyttelsestiltak og risikoreduserende tiltak. Vi etterspør om det er gjennomført en slik systematisk kartlegging for Gjøa innretningen.
I denne forbindelse observerte vi følgende forhold som kan indikere mangelfull etterlevelse av ATEX-direktivet:
- Det er installert dekksrister i komposittmaterialer (FRP/GRP) i prosessområdet på Gjøa. FRP/GRP dekksrister kan være en potensiell tennkilde (statisk elektrisitet) og omfattes av ATEX-direktivet. Det skal derfor foreligge dokumentasjon på at det spesifikke produktet tilfredsstiller testkravet i EN13463-1 "Non-electrical equipment for potentially explosive atmospheres - Basic method and requirements", kapittel 9.
Vi registrerte at det ved bestilling av dekksrister i komposittmateriale ble satt krav til test med hensyn på statisk elektrisitet, men det er uklart for oss om det foreligger dokumentasjon som viser samsvar med ATEX på dette punkt.
Hjemmel
Brannmotstand til dekksrister
Beskrivelse
Det kunne ikke på det nåværende tidspunkt fremlegges dokumentasjon av brannegenskapene til dekksrister i komposittmaterialer ved hydrokarbonbrann.
Begrunnelse
Det er installert dekksrister i komposittmaterialer (FRP/GRP) enkelte steder på innretningen blant annet i rømningsveier og trapper i prosessmodulen. Det er også installert i andre områder i prosessmodulen.
For dekksrister i komposittmateriale skal det kunne fremlegges testdokumentasjon i form av sertifikater mht. ristenes brannmotstand (hydrokarbonbrann). Det skal foreligge dokumentasjon på brannegenskapene til produktet som tilfredsstiller ISO 101716:1973 (brennbarhet) og ISO 5660-1:1993 (røykutvikling) eller tilsvarende anerkjente standarder. I dette tilfellet må bæreevnen etter en hydrokarbonbrann være testet og dokumentert. Jamfør også Norsok S-001, kap. 21.5.1 ‘Survivability of escape routes’.
Vi registrerte at det ble satt krav til branntest ved bestilling av denne type dekksrister, men det fremkom ikke av sertifikatet om testene omfattet hydrokarbonbrann.
Vi etterspør i denne forbindelse også hvilke risikovurderinger som ligger til grunn for beslutningen om bruk av dekksrister i komposittmateriale i prosessmodulen.
Hjemmel