Barrierestyring
Beskrivelse
Dokumenter for styring av barrierer på Goliat FPSO er videreutviklet og forbedret, men det er fremdeles potensiale til forbedring.
Begrunnelse
Eni og HHI har lagt ned vesentlig arbeid i å møte regelverkets krav til barrierestyring, men det er fremdeles noe mangelfull konkretisering, presisjon og konsistens mellom sikkerhetsstrategi, ytelsesstandarder og underliggende dokumenter som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det foreligger både en strategi og filosofi-dokumenter for noen funksjoner og systemer. Det er viktig at disse er konsistente.
Det er ikke etablert system for å sikre at designendringer, f.eks. endringer i ytelseskrav som følge av identifiserte avvik, blir løpende innarbeidet i dokumentene som legges til grunn for ferdigstillelse og utprøving. Dette sammen med forkortet tid for vurdering og godkjenning av endringer er en utfordring for å sikre at de riktige ytelseskravene for sikkerhetsrelaterte funksjoner og utstyr blir nedfelt i relevant dokumentasjon og implementert i ferdigstillelse og i grunnlaget for drift og vedlikehold.
Vi fikk opplyst at dette hadde prioritet i ferdigstillelsesteamet og at en sjekker om endringer som blir implementert kan ha påvirkning på ytelseskrav lagt til grunn i prosedyrene.
Hjemmel
Brannbekjempelsesstrategi for tavlerom og utstyrsrom
Beskrivelse
Strategien for brannbekjempelse for tavlerom og utstyrsrom var på enkelte områder ikke konsistent med barrierestrategi, ytelseskrav og andre relevante dokumenter.
Begrunnelse
Vi fikk forelagt en samlet dokumentasjon av hvilken strategi, filosofi, «Cause & Effect» diagram, ytelseskrav og øvrige dokumenter som skal være gjeldende for denne type rom.
Dette var et godt eksempel på den samling av dokumenter som er spesielt viktig for at driftspersonell skal kunne tilegne seg den totale forståelsen av hvordan strategi, filosofi, design, ytelseskrav med mer henger sammen.
Vi registrerte imidlertid at det var forskjeller og uoverensstemmelser i og mellom noen av disse dokumentene. Eksempelvis er HVAC-strategien for disse rommene uavklart med hensyn til om man skal opprettholde HVAC-anlegget ved anvendelse av re-sirkulasjon eller automatisk utkobling/stopp av HVAC ved bekreftet brann.
Ellers merket vi oss at det skal installeres en manuell elektrisk utkoblingsbryter lokalt, (utenfor rommet), for å sikre at brannmannskap ikke utsettes for fare for strømgjennomgang under brannslukkingsarbeidet. Denne utkoblingsfunksjonen kan også, om nødvendig, utføres fra sentralt kontrollrom.
Hjemmel
«Critical Action Panel» (CAP) – funksjonen “Stop Blowdown”
Beskrivelse
Mangelfull beskrivelse av behovet for og rollen til funksjonen «Stop Blowdown» med tilhørende ytelseskrav.
Begrunnelse
Denne funksjonen er ikke beskrevet i strategien og det kunne blant annet ikke redegjøres for under hvilke scenarier denne funksjonen er tenkt brukt. Dersom denne funksjonen er tenkt brukt under en allerede aktivert trykkavlastning (som en «angre-funksjon»), må det dokumenteres og verifiseres at trykkavlastningsventilene er konstruert for å lukke under full trykkavlastning og at aktuatorer og kontrollutrustning kan fungere i de tiltenkte tilfeller. Videre vil det være nødvendig at det settes sårbarhets- og pålitelighetskrav til denne funksjonen ettersom den vil være en sikkerhetsfunksjon. SIL kravene som er satt for trykkavlastning vil ikke være gjeldende for «Stop Blowdown»-funksjonen da dette er en motsatt funksjon sammenlignet med trykkavlastningsfunksjonen.
Hjemmel
Nødgeneratorenheten – kjølevannssystemet
Beskrivelse
Det må sikres at antakelser, forutsetninger og anbefalinger som skal legges til grunn for tilstrekkelig pålitelighet og tilgjengelighet av kjølevannssystemet til nødgeneratorenheten, blir implementert, synliggjort og sporbart.
Begrunnelse
Både sårbarhetsstudien (Emergency generator reliability and vulnerability analysis) og feil-årsak-konsekvens analysen (FMECA Emergency generator cooling system), inneholder antakelser, forutsetninger og anbefalinger til designforbedringer, men også viktige operasjonelle føringer som må implementeres i drift- og vedlikeholdsprosedyrer mm. Vi merket oss at flere av disse forhold er identifisert og avklart, men det krever videre oppfølging for å sikre implementering, synliggjøring og sporbarhet før oppstart.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Aktivitetsforskriften kapittel VI om operasjonelle forutsetninger for oppstart og bruk.
Ventilasjon i lastepumperommet i sentralt skaft
Beskrivelse
Det må verifiseres at beregningene som er gjort for å dokumentere at ventilasjonen i lastepumperommet gir redusert eksplosjonsrisiko.
Begrunnelse
Det er gjort en studie (QRA of Goliat FPSO, Appendix I, other accidents), som konkluderer med at arrangement og ventilasjonsrate på 12 luftvekslinger i timen gir tilstrekkelig reduksjon av gasskonsentrasjonen ved hydrokarbon væskelekkasje i lastepumperommet. Vi fikk imidlertid opplyst at det er gjort endringer på plassering av innløp- og avtrekkspunktene slik at foreliggende studie ikke er basert på de faktiske forhold. Det er gjort CFD-beregninger på luftdistribusjon og lufthastigheter med det nye arrangementet, men det kunne ikke dokumenteres at dette ga samme gasskonsentrasjon som foreliggende studie.
Ventilasjonsstudien må oppdateres slik at den reflekterer de faktiske forhold.
Den foreliggende ventilasjonsstudien er gjort som del av en egen risikovurdering av lastepumperommet. Som følge av endringene i ventilasjonsarrangementet er denne risikovurderingen ikke nødvendigvis gyldig lenger. I denne sammenheng stiller vi også spørsmåltegn med tennsannsynligheten som er benyttet og grunnlaget for den, bl.a. eksponeringstiden og at alle tennkilder er aktive i 10 sekunder.
Hjemmel
Brannvannforsyning
Beskrivelse
Det bør verifiseres at brannledninger er utformet og plassert slik at tilstrekkelig tilførsel av brannvann sikres til ethvert område på innretningen.
Begrunnelse
Hovedbrannledningen skal bidra til å sikre tilstrekkelig tilførsel av brannvann til alle områder på innretningen hvor brann kan oppstå. Av kravet om sikker brannvannforsyning til hvilket som helst område følger normalt at hovedbrannledningen er utformet som en ringledning og at områdene har tilførsel fra minst to godt atskilte grenrør på hovedbrannledningen. Ptil ber Eni om å verifisere at regelverkets krav er oppfylt med hensyn til tilgjengelighet og sårbarhet for den valgte løsningen.
Det ble også observert at brannvannledninger nedstrøms «deluge»-ventil er forlagt slik at det danner seg vannlommer («low points»), der vann kan samle seg f. eks. etter testing av anlegget. For å forhindre oppsamling av vann var det boret 3 mm dreneringshull. Det ble opplyst at det kan være i størrelsesorden 70-80 slike vannlommer med dreneringshull. Norsok S-001 kap. 20.4.4 krever at slike «low points» skal begrenses til et minimum. På Goliat FPSO var det et stort antall slike «low points» som vil kreve relativt omfattende vedlikehold for å opprettholde dreneringsfunksjonen til hullene. Ptil ber Eni redegjøre for hvordan de vil sikre at «deluge»-systemet til enhver tid vil være operativt uten de problemer som vannlommene kan skape.
Hjemmel
Brannmotstand og passiv brannbeskyttelse
Beskrivelse
Det kunne på det nåværende tidspunkt ikke dokumenteres at utstyr, rør, ventiler og struktur har nødvendig brannmotstand til å motstå varigheten av de brannlaster som kan opptre i et brannområde.
Begrunnelse
Det ble beskrevet at grunnlaget for etablering av designlaster for brann i prosessområdene er basert på seksjonering av prosessen og der største prosess-segment er valgt. Basert på krav i forskriftene innebærer dette at utstyr, rør og ventiler i øvrige segment innenfor samme området, må tåle designlasten for at ikke hydrokarbon innhold i øvrige segmenter frigjøres ved brann slik at brannlasten øker utover det som området kan motstå. Jamfør Design accidental load specification, figure 3.3. Det fremgår her at lekkasjevarigheten overstiger 60 minutter for alle rater. Det må fastlegges gjennom beregninger, hvor lenge varigheten av brann i største segment vil vedvare, og deretter verifisere at utstyr, rør, ventiler og struktur har nødvendig brannmotstand.
Hjemmel
Brannisolering av elektro tavlerom
Beskrivelse
Det kunne ikke dokumenteres at brannskiller i et elektro-tavlerom som vender mot prosessområdet, har tilstrekkelig brannmotstand.
Begrunnelse
Regelverket krever at rom som har viktige funksjoner og viktig utstyr, samt rom med høy brannrisiko, skal være atskilt fra omgivelsene med brannskiller som har brannklasse tilsvarende den branntype og de dimensjonerende brann- og eksplosjonslastene de vil være eksponert for.
Det fremsto uklart under tilsynet hva som er definert som eksponert side for enkelte brannvegger. Dette er nødvendig for å angi på hvilken side av vegger brannisolasjonen skal påføres og hvor brannisolasjon av HVAC-kanalgjennomføringer og brannspjeld skal påføres.
Det ble eksempelvis observert et brannskille i et tavlerom som var brannisolert på begge sider. Skottet som vendte mot prosessområdet hadde tørrisolasjon på innsiden, og var påført passiv brannbeskyttelse («Chartek») på utsiden. Det var uklart hvilken side man anså som eksponert for brann. Ved en eventuell brann i prosessområdet vil varme bli konservert i stålskottet, og det er således usikkert om brannskillet har tilstrekkelig brannmotstand. Ptil ber om en avklaring på dette forholdet.
Brannspjeld som skal benyttes i brannvegger på Goliat FPSO har typegodkjenning fra DnV. Et krav i sertifikatene for brannspjeldene er at: “The arrangement of the fire damper and necessary insulation of damper frame and ducting in the vicinity of the partition is subject to approval in each case”. Vi ber om en bekreftelse på at dette vil bli gjort.
Hjemmel
Sikkerhetskritiske rom og sensitivt elektrisk utstyr
Beskrivelse
Mangelfull preservering og beskyttelse av sikkerhetskritiske rom og sensitivt elektrisk utstyr.
Begrunnelse
Vi identifiserte mangelfull preservering og beskyttelse av sikkerhetskritiske rom og sensitivt elektrisk utstyr som kan gi utfordringer under ferdigstillelse, uttesting, oppstart og drift.
Vi identifiserte følgende forhold knyttet til preservering:
- Mangelfull preservering og «clean workplace» i sikkerhetskritiske rom (eksempelvis sentralt kontrollrom, tavle- og utstyrsrom). Preservering av utstyr var gjennomført, men med mangelfull beskyttelse mot partikkelinntrengning som støv, metallspon etc. Preservering må gis større prioritet og oppmerksomhet for å opprettholde den tekniske tilstanden til sensitivt og sikkerhetskritisk utstyr
Vi identifiserte følgende forhold knyttet til beskyttelse av sikkerhetskritisk elektrisk utstyr mot ekstern væskelekkasje:
- Manglende beskyttelse av væskefylte rør i rom med elektrisk utstyr. Lekkasje eller brudd på væskefylte rør, flens eller kobling kan eksponere/slå ut sikkerhetskritisk elektrisk utstyr med fare for ytterligere eskalering. I batterirom A observerte vi ubeskyttede kjølevannsrør tilhørende «HVAC Cooling Unit» (77GB110). Kjølevannsrørene var forlagt ubeskyttet i umiddelbar nærhet til en av hoved-batteripakkene for nødkraft. Dette bør utbedres før oppstart av arbeid med væskefylling og trykksetting av rør for kjøleenheten.
Hjemmel
Tennkildekontroll og ATEX
Beskrivelse
Mangler ved kartlegging og dokumentasjon av potensielle og aktive ikke-elektriske tennkilder med tilhørende risikovurderinger og beskyttelsestiltak.
Begrunnelse
Prosjektet refererer blant annet til standardene EN 1127-1 og EN 13463-1 for tennkildekontroll. Begge disse standardene krever at det gjennomføres en kartlegging av potensielle og aktive tennkilder, inklusive beskyttelsestiltak og risikoreduserende tiltak.
Vi fikk presentert et omfattende system og arbeidsprosess for kartlegging og dokumentasjon av potensielle og aktive tennkilder. Det er etablert en egen gruppe med ansvar for å utføre en systematisk kartlegging av tennkilder på tvers av fag-disiplinene. Et Goliat FPSO spesifikt ATEX register for elektriske og ikke-elektriske tennkilder med identifikasjonsnummer (TAG-nummer) er etablert. Vi identifiserte imidlertid følgende mangler:
- ATEX-registeret er pr i dag ikke komplett. Potensielle og aktive tennkilder uten TAG-nummer er ikke medtatt, eksempelvis varme overflater, GRP/FRP dørk-rister mm.
- Det fremgikk ikke klart for oss om potensielle og aktive tennkilder i uklassifisert område som krever EX-beskyttelse, er identifisert og implementert i ATEX registeret
- Det ble identifisert mangler ved sjekklister for mekanisk ferdigstillelse av ikke-elektrisk (mekanisk) utstyr. Eksempelvis fikk vi presentert Mechanical Completion Check Record – Ex Equipment, som kun omhandler utsjekk av ATEX/EX for elektrisk utstyr. Vi etterlyser sjekklister der verifikasjon av ATEX/EX-krav for ikke-elektriske tennkilder inngår, tilsvarende det som er etablert for utsjekk av elektrisk EX-utstyr.
Hjemmel