De fire helselovene er gjort gjeldende ”så langt de passer”. Dette innebærer at de som utgangspunkt kommer til anvendelse på innretninger til havs som omfattes av
petroleumsloven. I reservasjonen ”så langt de passer” ligger for det første at de aktuelle bestemmelser må tolkes etter generelle rettskildeprinsipper før man tar stilling til deres anvendelsesfelt.
Det må foreligge særlige grunner for at en lovbestemmelse som etter sin ordlyd, jf. andre rettskilder, er anvendelig i petroleumsvirksomheten til havs, likevel ikke skal gjelde der. Petroleumsvirksomheten til havs må dermed ivareta aktuelle bestemmelser under planlegging og drift.
En særlig grunn til ikke å anse visse lovbestemmelser som anvendelige for petroleumsvirksomhet til havs, kan være denne virksomhetens egenart og fysisk-geografiske rammer, foruten rettslige forhold. Et forhold som ikke er aktuelt per dags dato, kan bli det i framtiden. Tekniske nyvinninger kan for eksempel utvide helsetjenestetilbudet til havs. I mange tilfeller vil det gi seg selv at en bestemmelse ikke passer å anvende til havs. At helsepersonell skal gi melding om fødsler, jf.
helsepersonelloven § 35, vil for eksempel ikke være aktuelt i petroleumsvirksomheten til havs, siden svangerskap etter et visst tidspunkt diskvalifiserer for slikt arbeid, og siden arbeidstakerne forventes å benytte den offentlige helsetjeneste. Grunnet adgangsbegrensningen til petroleumsvirksomheten til havs, ”passer” heller ikke
pasientrettighetslovens bestemmelse om barns særlige rettigheter. Pasienter har heller ingen rett til individuell plan fra helsetjenesten i petroleumsvirksomheten, siden det der ikke er tale om langvarig ytelse av helsetjenester for den enkelte. Videre er bestemmelsene om pasient- og brukerombud uttrykkelig unntatt etter denne paragrafen.
Etter
smittevernloven § 2-2 tredje ledd gjelder ikke legens opplysningsplikt ved overhengende og innlysende fare for overføring av allmennfarlig smittsom sykdom, forutsatt at legen vet at en annen lege gir de nødvendige opplysninger. Om smitteoppsporing etter
smittevernloven § 3-6 skal foretas, og om smittevernhjelp etter § 6-1 skal ytes, av faglig ansvarlig lege eller fastlege, vil bero på bl.a. hvilken lege pasienten henvender seg til, og om smitten eventuelt er eller vil bli overført i eller utenfor petroleumsvirksomheten. Operatøren må innenfor taushetspliktens rammer ha systemer for nødvendig kontakt mellom lege i petroleumsvirksomheten og den ordinære helsetjenesten.
Enkelte administrative bestemmelser må tilpasses de særskilte forholdene i petroleumsvirksomheten til havs. Spesielt gjelder dette bestemmelsene i
smittevernloven. Denne paragrafen innebærer at operatøren i utgangspunktet har de oppgaver som kommunen er tillagt etter
smittevernloven § 7-1. Se ellers
veiledningen til § 7.
Andre ledd viderefører gjeldende rett når det gjelder forskrifter under bl.a.
legemiddelloven.