Havindustritilsynets historie

Havindustritilsynets historie strekker seg tilbake til 1972, da Stortinget vedtok å opprette Statoil og Oljedirektoratet (OD). Direktoratet skulle senere bli delt i to, slik at Petroleumstilsynet (nå Havtil) ble opprettet med ansvar for tilsynet med sikkerheten, mens OD videreførte sin rolle innenfor ressursforvaltningen.

Forut for vedtaket i 1972 hadde det allerede vært en begynnende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel siden midt på 60-tallet. Klarsynte politikere og nøkkelpersoner i embetsverket forstod at dette ville vokse til noe stort og viktig for nasjonen og at det var viktig å etablere en god statlig styring av virksomheten.

Klare roller

Politikerne var opptatt av en klar rollefordeling. Med stortingsvedtaket ble dermed "treenigheten" etablert:

Storting og regjering skulle fastsette det politiske rammeverket for virksomheten
statsoljeselskapet, Statoil, skulle ivareta Statens finansielle interesser i petroleumsvirksomheten
direktoratet skulle være faglig rådgiver for regjeringen og føre tilsyn med at selskapene ivaretok sine plikter.

Det er ingen tvil om at denne klare rollefordelingen har vært en viktig suksessfaktor både i ressursforvaltningen og sikkerhetsforvaltningen i den norske petroleumsvirksomheten.

Ny industrigren

Petroleumsvirksomheten representerte en helt ny næringsgren i Norge. Da det skulle bygges opp et offentlig tilsynsorgan, var det lite å bygge videre på. Mange land hadde tatt utgangspunkt i regelverk for gruveindustri som et utgangspunkt også for petroleumsvirksomhet. Siden petroleumsvirksomheten i Norge skulle finne sted til havs, var det imidlertid mest naturlig å bygge på våre lange og gode tradisjoner som sjøfartsnasjon.

Ettersom leteboring skjer fra flytende innretninger, var det naturlig å betrakte disse som en form for skip, og Sjøfartsdirektoratet ble derfor en viktig tilsynsetat for disse. Oljedirektoratets rolle var i begynnelsen begrenset til tilsyn med sikkerheten i den petroleumsaktiviteten som foregikk på innretningen.

Etter at de første bunnfaste innretningene for produksjon kom på plass, ble også disse ansett som en form for maritim innretning, og Sjøfartsdirektoratet førte tilsyn med maritimt utstyr som for eksempel livbåter om bord på innretningene.

Koordinerte etater

På samme måte hadde flere etater selvstendige tilsynsroller. Kystdirektoratet førte tilsyn med merking og maritime signaler, Luftfartsverket med helikopterdekk og Meteorologisk institutt med innsamling av værdata og lignende. Flere andre etater hadde tilsvarende selvstendige roller, de mest sentrale var forurensningsmyndighetene og helsemyndighetene.

Ulykken med boliginnretningen Alexander L Kielland, der 123 mennesker mistet livet, skapte et vendepunkt i organiseringen av myndighetsregimet i petroleumsvirksomheten.

I 1985 ble OD tillagt en koordinerende rolle i petroleumsvirksomheten til havs. Mange av etatene som tidligere hadde hatt selvstendig tilsynsmyndighet skulle nå være bistandsetater til OD. Dette betydde at OD formelt ble myndighetsansvarlig på disse områdene, og at de tidligere tilsynsetatene skulle gi OD faglig bistand på sine spesialområder ved behov.

Noen myndigheter fortsatte å utøve selvstendig tilsyn etter annen lovgivning. Disse var Statens forurensingstilsyn (nå Miljødirektoratet), Helsetilsynet og Statens strålevern. Overfor disse skulle OD ha en koordinerende rolle. Denne rollen ga ikke anledning til å overprøve eller sette til side beslutninger fra disse etatene, men ordningen skulle sørge for at etatene framsto på en helhetlig måte og uten motstridende regelverkskrav.

Ulykken med boliginnretningen Alexander L Kielland, der 123 mennesker mistet livet, skapte et vendepunkt i organiseringen av myndighetsregimet i petroleumsvirksomheten. Datoen 27. mars 1980 har preget petroleumsindustrien i alle år siden, og ulykken har hatt stor betydning for utviklingen av sikkerheten på norsk sokkel.

Denne nye organiseringen ble godt mottatt hos selskapene, som dermed bare fikk én myndighet å forholde seg til. OD stod for koordinering av involveringen av de andre myndighetene ved behandling av søknader og lignende.

Ordningen var også ressursbesparende for myndighetene. Delvis ved å unngå unødvendig dobbeltarbeid, men også fordi OD ikke trengte sitte med egen fagkunnskap på områder som var tilgjengelig hos de andre fagetatene.

Petroleumstilsynet opprettes

I slutten av 2002 besluttet Regjeringen at OD skulle deles i to selvstendige etater. Den delen av direktoratet som forvaltet sikkerhet og arbeidsmiljø skulle ivaretas av en ny etat, som fikk navnet Petroleumstilsynet (Ptil). Endringen ble satt ut i livet fra 1. januar 2004.

Den nye etaten skulle rapportere til det som gangen het Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Dette innebar ingen endring, fordi Oljedirektoratet før delingen hadde hatt en todelt rapportering: Til Olje- og energidepartementet i saker relatert til ressursforvaltning og til AAD i sikkerhets- og arbeidsmiljøsaker.

Denne delte rapporteringen var reflektert i organiseringen av OD, i form av en ressursdivisjon og en sikkerhets- og arbeidsmiljødivisjon. I praksis kom Ptil derfor stort sett til å bestå av den sistnevnte.

Utviklingen fortsetter

Allerede før delingen av OD i 2004, var prosjektet "Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet" (RNNP) etablert. Med dette var det etablert et verktøy som kunne gi et vesentlig bidrag til en målrettet bruk av Ptils ressurser for å redusere risikoen i petroleumsvirksomheten. RNNP er et produkt av trepartssamarbeidet, og også selskapene og arbeidstakerne bruker resultatene fra rapportene i sikkerhetsarbeidet.

Ptil har siden opprettelsen i 2004 arbeidet systematisk for å utnytte ressursene best mulig, ved å sette inn kreftene der det er mest å hente når det gjelder å redusere risiko. En målrettet tilsynsaktivitet basert på god planlegging står sentralt i dette, og Ptil har arbeidet – og arbeider – kontinuerlig med å utvikle det interne styringssystemet for aktiviteter knyttet til regelverksutvikling og tilsyn.

Nye ansvarsområder

I 2018 fikk Ptil myndighetsansvar for sikkerhet og arbeidsmiljø ved transport og injeksjon av CO₂ og i februar 2020 fastsatte Ptil en ny forskrift som regulerer dette.

I 2020 fikk Petroleumstilsynet delegert myndighetsansvar for havvind. Det innebærer at Ptil skal utvikle regelverk og føre tilsyn med utbygging og drift av vindkraftverk til havs.

I 2022 fikk Ptil også delegert myndighetsansvar for sikkerhet og beredskap for framtidig utvinning av havbunnsmineraler.

I 2023 fikk vi også tilsynsansvar etter sikkerhetsloven.

Underlagt Olje- og energidepartementet

1. juli 2023 flyttet regjeringen ansvaret for Ptil fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet.

Flyttingen innebar ingen endringer i Ptils ansvarsområder, mandat eller fullmakter. Begrunnelsen for flyttingen var at regjeringen ønsker å forsterke en helhetlig og god forvaltning av helse, miljø, sikkerhet og beredskap på norsk sokkel.

Flyttingen er også en anerkjennelse av innsatsen Ptil har lagt ned i sikringsarbeidet over mange år, og særlig i tiden etter Russlands invasjon av Ukraina.