Petroleumsvirksomheten er Norges desidert største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi: 

  • Statens samlede netto kontantstrøm fra olje og gass var i 2023 anslått til 903 milliarder kroner.  
  • Norsk produksjon var i 2023 på om lag 233 millioner Sm3 oljeekvivalenter, tilsvarende cirka fire millioner fat per dag. Gass utgjorde over halvparten av volumet. 
  • Om lag 200 000 personer var direkte og indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i 2021. Cirka 25 000 personer jobber offshore.

Havtils rolle

Havtil har myndighetsansvar for sikkerhet, arbeidsmiljø, beredskap og sikring i petroleumsvirksomheten. Vi utvikler HMS-regelverket og fører tilsyn med at selskapene driver forsvarlig.

Gjennom kompetansen til våre fagfolk og kunnskap fra våre tilsyn, forvalter vi mye informasjon. Formidling av denne kunnskapen bidrar til å opprettholde et høyt sikkerhets- og arbeidsmiljønivå. 

Havtil er også et direktorat som gir faglige råd til vårt overordnede departement, Energidepartementet.

Havtil fører tilsyn med petroleumsvirksomheten til havs og på sju landanlegg tilknyttet virksomheten. Tilsynsansvaret for landanleggene har vi hatt siden 2004.  

Landanleggene er tett koblet til petroleumsvirksomheten til havs, både teknologisk og organisatorisk. Også regelverket er felles til havs og på land. 

Vi måler trender i sikkerhetsutviklingen gjennom det årlige kartleggingsarbeidet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). Resultatene for personrisiko på sokkelen og landanleggene kommer i april, mens rapporten om risiko for akutte utslipp kommer om høsten. Arbeidet bidrar til felles forståelse av risikoutviklingen blant partene. 

Milepæler for sikkerheten

  • 1962: Første henvendelse til norske myndigheter om oljeleting på norsk sokkel
  • 1965: Første tillatelser til undersøkelse og boring. Krav til sikkerhet tas med som vilkår i konsesjonen.
  • 1966: Første letebrønn.
  • 1969: Ekofiskfeltet blir påvist.
  • 1971: Stortinget vedtar “de ti oljebud”, sikrer nasjonal styring og kontroll med oljevirksomheten
  • 1972: Stortinget vedtar opprettelsen av Statens oljedirektorat (OD)
  • 1977: Bravo-ulykken. Oljeutblåsing på 2/4 B-innretningen på Ekofiskfeltet. Ulykken medførte en grundig gjennomgang og evaluering av sikkerhetsregimet.
  • 1977: Arbeidsmiljøloven blir gjort gjeldende for de faste innretningene på sokkelen.
  • 1980: Alexander L. Kielland-ulykken. 123 mennesker omkom. Oppfølgingen av ulykken fører til omfattende endringer av den etablerte organiseringen av myndighetsansvar på HMS-området. 
  • 1985: Stortinget vedtar petroleumsloven. OD får eneansvar for utarbeidelse av regelverk og tilsyn med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten (både flyttbare og faste innretninger).  
  • 1992: Arbeidsmiljøloven blir gjort gjeldende på flyttbare innretninger.
  • 2001: Sikkerhetsforum blir etablert. 
  • 2004: Petroleumstilsynet (Ptil) blir etablert ved at sikkerhetsdelen av Oljedirektoratet (OD) blir skilt ut som egen etat. Ptil får samtidig myndighetsansvar for alle landanlegg tilknyttet olje- og gassvirksomheten.
  • 2013: Ptil får ansvar for oppfølging av petroleumsloven § 9-3 (sikring)
  • 2018: Ptil får ansvar for CO2-transport og lagring 
  • 2020: Ptil får ansvar for fornybar energiproduksjon til havs
  • 2022: Ptil får ansvar for mineralvirksomhet på havbunnen 
  • 2023: Ptil blir utpekt som sektortilsyn for petroleumssektoren (sikkerhetsloven)
  • 2024: Ptil blir Havtil - Havindustritilsynet