Episode 1: Nesten berre rør

Vi er tilbake med ein ny sesong og gjer først greie for korleis oljenæringa forholdt seg til Y2K-frykta. Deretter tek vi for oss røyrleidningssystemet på havbotnen, ser på kvifor det var ein god idé å byggje det, og kvifor fjordspenn over Norskerenna ville vore ei dårleg idé. I tillegg åtvarar vi mot uregraderte sirupsutslepp, og synser om kor utbreidd diabetes er blant torsk, hyse og lyr på Hawaii.

Episode 2: Enda meir rør

Det skulle teke seg ut om vi klarte å gjere oss ferdige med røyr på éin episode. Så vi held fram her, snakkar om historia bak dei ulike røyrsystema, er på vegen innom laksekanonar, sylteagurklake og øltransport, og lanserer ideen om 18 000 kilometer røyr – meter‑for‑meter‑konseptet.

Episode 3: Oljefelt på grensen

Vi blir bedt om å bevise vår påståtte kompetanse, og tar det på relativt strak og omtrentlig arm. Så flotter vi oss med bilaterale avtaler og deliminasjonsavtaler. Deretter argumenterer vi for hvorfor havrettens prinsipper kan framstå begrepsmessig forvirrende for orienteringsløpere og andre fjellfolk, og redegjør til slutt for hvorfor Brent-feltet fikk fart på norsk ressursforvaltning.

Episode 4: Leverandørnæringen:

Vi hiver oss rundt og maskerer vår litt lange repsonstid, før vi lar oss imponere av leverandørnæringens evne til å hive seg rundt. I tall, tabeller og omtrentelige anekdoter prøver vi etter beste evne å fargelegge hvordan Norges nest største næring har blitt akkurat det.

 

Episode 5: De viktigste feltene

Vi tar oss god tid, og reflekterer rundt hva som gjør oss våryre og svarer på lytterspørsmål som går utenfor vårt mandat, men redegjør hvorfor puber i Sør England og gjess har fått en sentral plass i olje-begreps-historien. Så snakker vi om de viktigste oljefeltene på norsk sokkel, og det skal vise seg å bli vanskelig å definere hva vi legger i ordet viktig.

 

Episode 6: Enda mer viktige felt

Vi gleder oss til påske, og tar en sveip innom svært uviktige oljefelt før vi, ser på på hvorfor det er uenighet rundt hvor Norskehavet slutter og Barentshavet starter. Så flytter vi iskanten og tar for oss sentrale installasjoner og felt i Nord.

 

Episode 7: Anlegg for land del 1

Vi diskuterer kjenningsmelodiens åpenbare svakheter, før vi snakker om alle landanleggene vi ikke klarte å dekke sist. Hvordan fungerer et gassmeieri nå til dags, er Tjeldbergodden og omlandets stedsnavn rett og slett for vanskelig å uttale for briter, og hvorfor har Aure klippfisk i kommunevåpenet?

 

Episode 8: Påske spesial

Vi benytter den stille uken til å snakke om kirken sin rolle i oljehistorien. VI tar for oss historiske tilfeldigheter, leser fra gamle papirer og redegjør for nordsjøprestenes evolusjon og deres betydning i høytid og krise. Og siden det er påske er vi naturligvis innom kirkemøtet i Nikea, vårjevndøgn, og alskens myter. Til slutt stiller vi spørsmålet om hvor vanlig  selvkastering var blant klerikere var på 300-tallet, og prøver etter beste evne å knytte dette opp mot oljehistorien.

 

Episode 9: Kirken og oljen

Det er første påskedag, og vi fortsetter ufortrødent på vårt påsketema. Hva er status for nordsjøprestene i dag? Hva er kirken sitt forhold til oljenæringen, hva var det med kirkemøtet i 2023 som skaket opp så mange oljearbeidere, hva betyr egentlig Hålogaland, hvem grunnla keltisk filologi, og hva er fordelene med å være medlem av den norske kirke og humanetisk forbund, samtidig? Vi spør, og svarer.

 

Episode 10: Anlegg for land del 2

Klagene mot kjenningsmelodien har økt i omfang og styrke, og vi har besluttet å ta grep. Vi tar og selvkritikk på at vi har tatt for lett på forskjellen mellom geografiske- og hygdrografiske-grenser i havet. Så tar vi for oss resten av landanleggene, kortfattet og strukturert, selv om vi på veien er innom Fosnakulturen, og tolker arkeologiske funn dit hen at sodd burde vært Norges nasjonalrett.

 

Episode 11: Oljen og populærkulturen

Hvordan har oljeindustrien påvirket populærkulturen? Vi prater om Rig-rock, om oljesåpe og tilgjengelig, og litt mindre tilgjengelig, litteratur. Så deklamerer vi på en blanding av stavangerdialekt, engelsk og andre nordsjøspråk og etterlyser den store oljeromanen.