I 2026 gjør Norge et felles løft for å styrke totalforsvaret. Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen er bakteppet, og det overordnede målet er å forbedre Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Totalforsvaret betegner den gjensidige støtten og samarbeidet mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet – i hele spekteret av hendelser, enten det er i fred, krise eller krig. Det handler om å bruke de samlede militære og sivile ressursene for å ivareta nasjonens sikkerhet.

- I sikkerhetspolitisk krise eller krig er det sivile samfunnets viktigste oppgave å sørge for at hjulene likevel går rundt. Samfunnet skal kunne fungere også når det er under press, sier Ingvild Klaveness, fagleder for sikring i Havtil.

- For næringslivet – inkludert selskapene i petroleumsvirksomheten - betyr dette at de må kunne opprettholde leveranser, håndtere bortfall av ressurser, tåle langvarige forstyrrelser og bidra til samfunnets samlede motstandskraft. Slik bidrar også virksomhetene til forsvarsevnen.

Gjøre samfunnet mer motstandsdyktig

 - Er vi forberedt på krig, er vi også forberedt på andre typer kriser. Det handler om å ta alvoret inn over seg, om å planlegge, øve og ha evne til å håndtere situasjoner når det trengs, sier Havtil-direktør Sigve Knudsen.

Les mer: Hvis det verste skulle skje

Forventningene til næringslivet er todelt. Den første og største delen handler om egenberedskap, og gjelder alle. Den andre gjelder virksomheter som er pekt ut av myndighetene som kritiske for forsyning, transport, energi, helse, kommunikasjon eller direkte militær støtte. Disse følges opp gjennom egne avtaler, planverk og samarbeidsstrukturer.

Beredskapsprinsippene gjelder

Kunnskap om prinsipper og strukturer for nasjonal beredskap og krisehåndtering er viktig. Klaveness understreker at beredskapsprinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke også gjelder i en totalforsvarskontekst, selv om sikkerhetspolitiske kriser og krig vil innebære mer overordnet styring og koordinering fra sentralt myndighetsnivå.

  • Ansvarsprinsippet innebærer at den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser på området.
  • Likhetsprinsippet innebærer at organiseringen under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik organiseringen man har til daglig.
  • Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå.
  • Samvirkeprinsippet innebærer at myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Egenberedskap

Myndighetenes beskjed til Norges befolkning har vært at hver enkelt bør ha egenberedskap for én uke, slik at man kan klare seg selv en periode dersom viktige samfunnsfunksjoner blir rammet.

Klaveness understreker at budskapet og forventningen om egenberedskap ikke bare gjelder enkeltpersoner. Det gjelder også selskaper og myndigheter.

Næringslivets ansvar

Virksomhetenes viktigste bidrag i krise eller krig er å levere så nært en normalsituasjon som mulig. Det gjør at samfunnets ressurser kan prioriteres der de trengs mest.

Les mer om næringslivets ansvar og gode råd for styrking av egenberedskap her: Før krisa kjem

- Myndighetene kan ikke alltid stille opp for virksomhetene. Ressursene vil raskt kunne bli brukt opp, og i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon vil myndighetene ha mindre kapasitet til å bistå. Virksomheter kan derfor ikke planlegge for å være avhengige av andres ressurser uten at det er avklart at disse ressursene faktisk er tilgjengelige, sier Klaveness, som poengterer at egenberedskap i stor grad også handler om å ha en plan for kontinuitet.

Kontinuitetsplanlegging

Kontinuitet kan defineres som evnen til å sikre vedvarende produksjon og levering av varer og tjenester til tross for forstyrrelser og uønskede hendelser. Kontinuitetsplanlegging er et sentralt grep for virksomheter som skal fungere når samfunnet er under press.

Formålet med en kontinuitetsplan er i stor grad å håndtere situasjonen som oppstår når en hendelse har inntruffet. Reserveløsninger kan bidra til å redusere varigheten av en hendelse, og slik bidra til at konsekvenser reduseres.

Klaveness peker på flere spørsmål virksomhetene må stille:

- Hva blir konsekvensen hvis noe forstyrres? Hvem er avhengig av oss? Og hva eller hvem er vi avhengige av?

- Det er ikke nok å tenke reparasjon. Virksomhetene må også tenke avverging og redundans, sier hun.

Menneskene må inn i planene

Kontinuitetsplanlegging handler også om mennesker, og Klaveness oppfordrer selskapene til å tenke gjennom hvilke funksjoner som trengs for å opprettholde virksomheten, og om de personene som besitter funksjonene vil være tilgjengelig i en krisesituasjon.

- Vil vi ha de folkene vi trenger for å opprettholde driften? Ansatte kan ha tjenesteplikt i Sivilforsvaret, verneplikt i Forsvaret, arbeidsplikt i sivil sektor, omsorgsansvar eller selv ha omsorgsbehov. For petroleumssektoren må virksomhetene også ta hensyn til om utenlandske ansatte vil fortsette å være på jobb i en krise.

Det finnes ikke ett samlet register der arbeidsgiver kan sjekke om ansatte allerede er disponert eller innkalt. Virksomhetene må ta utgangspunkt i egne behov og vurdere hvilke funksjoner de trenger.

Nasjonale føringer

Nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen gir viktige føringer for arbeidet i Totalforsvarsåret 2026.

Totalberedskapsmeldingen setter retning for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften.

Den nasjonale sikkerhetsstrategien peker på tre hovedprioriteringer:

  • Styrke forsvarsevnen
  • Gjøre samfunnet mer motstandsdyktig
  • Styrke den økonomiske sikkerheten

Nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen

Nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025) ble lagt fram i 2025. Begge dokumentene har direkte relevans for Havtil og de virksomhetene som tilhører etatens ansvarsområde, og inneholder viktige føringer for arbeidet med totalforsvaret.

I Totalberedskapsmeldingen setter regjeringen retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften. Målet er å sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig og utvikle et samfunn som understøtter militær innsats og motstår sammensatte trusler.

Den nasjonale sikkerhetsstrategien bygger videre på dette grunnlaget. Strategien gir et helhetlig rammeverk for hvordan Norge skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer for hvordan vi skal styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke den økonomiske sikkerheten.

Les mer om Nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen i artikkelen Hvis det verste skulle skje

For virksomhetene i petroleumsvirksomheten må disse nasjonale føringene omsettes til praktisk arbeid.

Klaveness peker på at virksomhetene må kjenne og forstå sin plass, sette seg inn i forventningene som stilles og ta tak i det som er deres ansvar.

- De må forstå risikoen, iverksette konkrete tiltak for å beskytte de viktigste verdiene, ha beredskap for å håndtere og gjenopprette virksomheten og etablere redundans og reserveløsninger, sier Klaveness.

Fagdag: Totalforsvarsåret 2026 var rammen for årets fagdag om sikring, som Havtil arrangerte 17. juni.  Målet med dagen var å dele informasjon, kunnskap og erfaringer om nasjonal beredskap og krisehåndtering. Tema som ble dekket var blant annet Totalberedskapsmeldingen, Nasjonal sikkerhetsstrategi, hva er Totalforsvarsåret og hva betyr dette for vår sektor?

Les mer Fagdag om sikring 2026: «Også vi, når det blir krevet»