Høsten 2015 fikk Ptil gjennomført en studie som tok utgangspunkt i en hypotese om at HMS-nivået er svekket på innretninger i senfase. Studien hadde som formål å undersøke trender og mønstre i datamaterialet som er samlet inn gjennom RNNP, herunder
- storulykker (DFU)
- hørselskadelig støy
- personskader
- akutte utslipp
- barrierer mot storulykker
- vedlikehold
- spørreskjemadata.
Studien viste at omtrent en tredel av innretningene på sokkelen kan sies å være i senfase i varierende grad. Overgangen til senfase skjer gradvis, og det er vanskelig å definere eksakt når den inntreffer.
Studien viste også at datamaterialet gir lite støtte til hypotesen om at HMS-forhold er dårligere på innretninger i senfase, sammenlignet med nyere innretninger. Intervju som ble foretatt, støtter heller ikke en slik sammenheng.
For enkelte barrierer, spesielt ventiler, ser vi en tendens til økt feilfrekvens for innretninger i senfase.
Innenfor vedlikehold ser vi at både total mengde vedlikehold og etterslep av vedlikehold øker. I intervjuer kom det frem at innretninger i senfase kan foreta endringer knyttet til drift og vedlikehold, som potensielt kan gå utover regularitet og ikke-kritiske systemer. Imidlertid vil slike endringer bare bli gjort etter en nøye vurdering, og uten at det går på bekostning av sikkerheten.
Generelt ser det ut som innretninger i senfase evner å opprettholde sikkerhetsnivået.