Rapporten "Utvikling i risikonivå på norsk sokkel. Fase 4 – 2003" ble presentert på en pressekonferanse i Petroleumstilsynet 23. april.
Hensikten med risikonivåprosjektet er å følge utviklingen av HMS-tilstanden over tid, og på den bakgrunn iverksette tiltak som kan rette opp eventuelle uheldige utviklingstendenser og generelt bidra til en bedring av HMS i industrien.
Prosjektet baserer seg på to metoder som skal utfylle hverandre:
- Ved å definere indikatorer som er kritiske for sikkerhet og arbeidsmiljø, er det blitt utviklet et sett av måleverktøyer som sier noe om utviklingen av risikonivået på norsk sokkel.
- Spørreskjemaundersøkelser og intervjuer danner grunnlag for samfunnsvitenskapelige analyser.
Økt tillit og trygghet
Som en del av risikonivåprosjektet fikk alle som reiste offshore i perioden 8. desember 2003 til 18. januar 2004 utlevert et spørreskjema ved innsjekk i heliporten. 8567 svar ble mottatt, det vil si en svarprosent på rundt 50.
Hovedkonklusjonen er at offshoreansatte vurderer de aller fleste HMS-relaterte forhold mer positivt i dag sammenlignet med resultatene fra den første spørreskjemaundersøkelsen, som ble gjennomført i 2001. Ikke minst er det en markant endring i svar som relateres til de ansattes opplevelse av HMS-arbeidet på egen arbeidsplass.
Flere tiltak i løpet av de siste årene i samarbeid mellom partene i næringen og myndighetene kan ha påvirket HMS-forholdene i norsk offshoreindustri i positiv retning. I tillegg kan flere tragiske dødsulykker i perioden 2000-2002 ha bidratt til forsterket innsats for å bedre sikkerheten i næringen og skapt økt forståelse for å gjennomføre og følge opp tiltak på alle nivå.
Intervjuer med nøkkelinformanter viser også at nyetablerte arenaer som Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet har bidratt betydelig til økt tillit og bedre samarbeidsklima i næringen. Den positive trenden understrekes av at antall personskader, også de alvorlige, er redusert de siste årene og var i 2003 på samme nivå som gjennomsnittet de siste 10 år.
Restitusjon og hvile
Nyetablerte indikatorer for støyeksponering og styring av kjemisk helserisiko viser imidlertid klare utfordringer for næringen. Store grupper av arbeidstakere er utsatt for støyeksponering som overstiger tillatte grenser,
Selv om spørreskjemaene viser en klart positiv endring i oppfatningen av HMS-forholdene på egen arbeidsplass, er det fortsatt forhold som vekker bekymring blant de ansatte. Dette knytter seg spesielt til bransjens overordnede prioriteringer og generelle forhold på organisasjonsnivå, for eksempel "pynting" av skade/tilløpsrapporter, sviktende samarbeid mellom operatør og entreprenører og inntrykk av at produksjon går foran HMS.
Samtidig har det skjedd betydelige forbedringer på andre områder. For eksempel har andelen som sier seg enig i at "Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten" blitt redusert fra 39 til 18 prosent fra 2001 til 2003.
Den største endringen i spørreskjemaets innhold i forhold til 2001 er at skjemaet nå inneholder spørsmål knyttet til restitusjon og hvile.
Det store flertallet rapporterer god søvnkvalitet i arbeidsperioden. men av dem som alltid/nesten alltid må dele lugar med andre når de skal sove, er hver tredje offshoreansatte uenig i utsagnet "Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb". Blant dem som aldri/nesten aldri må dele lugar med andre når de skal sove, sier kun 13,3 prosent seg uenig i samme utsagn. Det er altså en klar sammenheng mellom hvor uthvilt offshoreansatte føler seg på jobb og graden av lugardeling.
Storulykkesrisiko
Hydrokarbonlekkasjer er blant indikatorene som gir størst bidrag til risiko for tap av liv ved storulykker. I 2003 er antall slike lekkasjer betydelig redusert i forhold til 2002 (fra 41 til 25).
Etter initiativ fra Oljedirektoratet (nå: Petroleumstilsynet) igangsatte OLF sommeren 2003 et prosjekt der målsetningen er å redusere antall lekkasjer større enn 0,1 kg/s med 50 prosent (målt mot gjennomsnitt i perioden 2000-2002) innen utgangen av 2005.
Kun en av indikatorene med potensial for storulykke - brønnspark på produksjonsinnretninger - viser en klar økning, det vil si negativ effekt på risiko. Øvrige indikatorer der det kan påvises trender, viser et stabilt nivå eller en reduksjon.
Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv i arbeidet med å redusere risiko. En samlet vurdering av indikatorene relatert til storulykkesrisiko avdekker ikke noen klar trend i perioden 1996-2003.
- Samarbeider for å bedre sikkerheten
- De senere år har vi observert at risikoen for storulykker har vært økende på norsk sokkel. Årets risikonivårapport bryter med denne utviklingen, og viser til dels klare forbedringer på viktige områder. Mange gode tiltak i næringen og en bevisst satsing på trepartssamarbeid, der arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og myndighetene går sammen om å identifisere problemer og finne gode løsninger på disse, har vært viktig for å snu en negativ trend, sier Magne Ognedal, direktør i Petroleumstilsynet.
- Samtidig viser årets rapport at vi fortsatt har store HMS-utfordringer som vi må jobbe videre med. Blant annet gjelder det gasslekkasjer, brønnspark, helikoptersikkerhet, støyeksponering og styring av kjemisk helserisiko, understreker Ognedal.